Alle kommuner skal være tilknyttet et krisesenter med et tilbud som skal gi brukerne beskyttelse, støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Krisesentrene tilbyr et midlertidig botilbud for kvinner og menn med beskyttelsesbehov (og deres barn). Midlertidig botilbud skal være tilgjengelig døgnet rundt, hele året. For å få botilbud må personen være i stand til å ta fysisk og psykisk vare på seg selv og eventuelle barn. Helse- og omsorgspersonell kan når som helst ta kontakt med sitt lokale krisesenter for å diskutere en sak, men bør ikke love en pasient et botilbud ved senteret, da det er krisesentrene som avgjør dette i hvert tilfelle.  

Krisesentrene har også gratis samtaletilbud på dagtid, tilbud om råd og veiledning per telefon, samt oppfølging i reetableringsfasen.

Se Krisesentersekretariatets oversikt over landets krisesenter.

Samtlige politidistrikter har koordinator for familievold og seksuelle overgrep med særlig kunnskap om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Koordinatoren skal samordne politidistriktets innsats for å redusere familievold. Noen politidistrikter har også egne grupper som jobber med tematikken.

Politiet kan vurdere risikoen for gjentatt partnervold gjennom samtaler og hjemmebesøk hos volds- og trusselutsatte. Risikovurderingen tar ofte utgangspunkt i en anmeldelse og retter seg både mot voldsutøver og voldsutsatt. Målet er å kartlegge behovet for hjelp, skape trygghet og finne ut om beskyttelsestiltakene som er igangsatt, fungerer. Politiet bruker risikovurderingsverktøyet SARA: SV. Dette arbeidet følges opp av egne fagpersoner i politiet (SARA-koordinatorer).

Politiet kan:

• gi råd og veiledning
• ta imot politianmeldelse og etterforske forholdet
• opprette straffesak på vegne av det offentlige (offentlig påtale)
• iverksette beskyttelsestiltak for voldsutsatte
• foreta en vurdering av risiko for gjentatt partnervold

Politiet etterforsker straffbare forhold og kan selv anmelde forhold de får kjennskap til, uavhengig av hva den voldsutsatte ønsker (offentlig påtale). Dette kan lette byrden det er å anmelde noen i en nær relasjon, og er ment å løfte ansvaret bort fra den voldsutsatte.

For mange voldsutsatte er ikke straffen det viktigste, men å få slutt på voldsregimet og få beskyttelse. Politiet vil vurdere eventuelle beskyttelsestiltak for den som føler seg truet eller er utsatt for vold. Politiet kan også gi informasjon og veiledning, og bidra til at både den voldsutsatte og den som utøver volden får kontakt med aktuelle samarbeidspartnere.

Politiet vurderer beskyttelsestiltak, som for eksempel:

• Adressesperre
• Navnebytte
• Omvendt voldsalarm (elektronisk kontroll ved kontaktforbud)
• Skjerming og vakthold
• Vurdere sikkerhetstiltak relatert til en eventuell utlendingssak
• Mobil voldsalarm
  • Personer som føler seg truet eller utsatt kan søke om å få tildelt voldsalarm. Andre personer kan også søke på vegne av personen som er utsatt for vold. Det er ikke krav om å anmelde sak. Politiet vil kunne ha et slikt tilbud på plass innen få dager, og tildeling skjer for tre måneder av gangen.
• Besøksforbud
  • Personer som er utsatt for vold kan be om besøksforbud som fører til et midlertidig forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted eller å kontakte en bestemt person. Det er ikke krav om å anmelde sak, det er tilstrekkelig at det er en nærliggende og reell fare for nye straffbare handlinger.
• Besøksforbud i eget hjem hvor den som utsettes for vold er i husstand med den som utøver vold
  • Er det nærliggende fare for at en person kan begå en straffbar handling overfor en annen, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Påtalemyndigheten bringer beslutningen for retten snarest mulig og innen fem dager.