Hvem skal tilbys rettsmedisinsk undersøkelse?

Selv om pasienten ikke velger å anmelde overgrepet, kan det være viktig å sikre bevis av hensyn til pasientens behov for å vite at det er gjort, behov for å bli tatt på alvor og for å kunne legge forholdet bak seg. Rettsmedisinsk undersøkelse og sporsikringen kan da anses som en del av helsehjelpen.

Pasienter som oppsøker helsetjenesten etter vold eller overgrep, vil ofte ikke kunne avgjøre om forholdet skal anmeldes eller ikke der og da. For å sikre bevis er det imidlertid viktig at sporsikring gjennomføres så tidlig som mulig. Sporsikring bør derfor tilbys alle som er utsatt for vold i nære relasjoner, og bør gjennomføres uavhengig av om forholdet anmeldes eller ikke.

  • Alle som har blitt utsatt for seksuell vold skal tilbys rettsmedisinsk undersøkelse ved et overgrepsmottak – oversikt over overgrepsmottak . Slik undersøkelse er frivillig og skal skje på pasientens premisser.
  • Alle som har blitt utsatt for fysisk/psykisk vold i nær relasjon bør spørres direkte om seksuell tvang: herunder sex for å unngå vold, og forsoningssex. Personer som gir positivt svar skal tilbys undersøkelse ved et overgrepsmottak.
  • Alle som har blitt utsatt for fysisk vold bør tilbys rettsmedisinsk undersøkelse etter samme prinsipper som ved seksuell vold. Dersom dette ikke kan tilbys på lokalt overgrepsmottak må dette skje ved lokal legevakt, hos fastlege eller på sykehus.

Referanser

  1. Den rettsmedisinke kommisjon. Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser. 2007. Lest 19.07.2018.

  2. Hagemann, C., Schei, B., Nesvold, H., Waitz, H.M. Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep.  Den norske legeforening. Lest 15.08.2018.

  3. Legevakthåndboken. Vold og seksuelle overgrep: Rettsmedisinske forhold.  Lest 15.08.2018.

  4. Rognum T. Lærebok i rettsmedisin. Oslo: Gyldendal akademisk; 2010.

  5. Sosial- og helsedirektoratet. Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. 07/2007.