Oppfølging etter samtalen

Den som utsettes for vold klarer kanskje ikke gi mye informasjon første gang du spør. Dersom du etter en samtale fremdeles har mistanke, eller om du fikk bekreftet at personen blir utsatt for vold, er det viktig å følge opp med en ny samtale.

Gjør en avtale om ny samtale før pasienten eller brukeren forlater kontoret.

Dersom pasienten eller brukeren svarer bekreftende på spørsmål om vold, må det gjøres en sikkerhetsvurdering. Det må kartlegges om den utsatte har behov for videre medisinsk eller psykisk oppfølging.

Les om sikkerhetsvurdering og verktøy.
Her finner du mer informasjon om oppfølging og tverrfaglig samarbeid.

Dersom det er fare for en persons liv, skal helse- og omsorgspersonell uten hensyn til taushetsplikt varsle politiet etter helsepersonelloven (hpl.) § 31 og straffeloven (str.) § 196. Mulig formulering for å formidle dette til den utsatte kan være «Det du har fortalt er så alvorlig at politiet bør/må varsles. Hva tenker du om det?». Husk retten til bistandsadvokat i slike tilfeller.

Det må også kartlegges om pasient eller bruker som blir utsatt for vold har omsorg for barn. Se egen fagprosedyre for barn som pårørende fra Helsebiblioteket. Dersom barn er involvert skal barnevernet varsles etter hpl. § 33. Hvis den utsatte har en psykisk utviklingshemming skal dette opplyses om ved kontakt med politiet, fordi vedkommende da har rett til tilrettelagt avhør på Statens barnehus.

Se mer informasjon om lovverket når det gjelder taushetsplikt, opplysningsplikt og ansvaret for å avverge skade.

Referanser

  1. Lov om helsepersonell m.v. - Helsepersonelloven. 1999. Lest 12.07.2018. 

  2. Lov om straff - Straffeloven. 2005. Lest 29.05.2018. 

  3. Helsebiblioteket. Barn som pårørende 1-4. Overordnet prosedyre. Utviklet av BarnsBeste og Sørlandet sykehus. 2014. Lest 14.08.2018.