Trygghetsplaner: barn og unge

Dersom et barn eller en ungdom har utført vold eller begått et seksuelt overgrep, eller er mistenkt for det, må nødvendige tiltak iverksettes for å forhindre nye overgrep.

Tiltakene må tilpasses hvert enkelt tilfelle, og vil være avhengige av alder, graden av vold og overgrep, om det er første gang, og hvorvidt familien kan være en ressurs for å hindre gjentakelse.

Unge som har utført vold eller begått overgrep og som ikke kan bo hjemme må aldri plasseres i institusjoner eller foster- eller beredskapshjem med andre barn før de er utredet og eventuelt behandlet, og kun når en sikkerhetsvurdering eventuelt tilsier at dette er trygt. Risikohåndteringen må omfatte søsken, barn i nærmiljøet, på skolen og på fritidsaktiviteter.

Å utøve vold eller overgrep må regnes som et atferdsproblem, og helsepersonell skal derfor varsle lokalt barnevern i slike saker. Barnehusene kan være en god samarbeidspartner og noen barnehus har kompetanse på barn og ungdom som utøver vold og seksuelle overgrep. Barnevern, statlige barnehus, lokal HF-BUP og eventuelt habiliteringstjenesten må samarbeide.

Barnevern

Barnevernet skal i slike saker kontakte den unge og familien. De vil kunne sette inn tiltak, også mot ungdommens eller familiens vilje. Barnevernet kan opptre som en koordinerende enhet i samråd med de andre instansene som vil involveres i saken videre. Samarbeidsmøter i saker som handler om overgrep begått av et barn eller en ungdom bør finne sted snarest mulig etter at overgrep har blitt kjent. Det vil variere hvilke instanser som bør innkalles. Barnevernet, skole, BUP, politi, fastlege, helsesykepleier eller PPT, foreldre og ungdommen selv kan være aktuelle deltakere. Det vil være viktig å overholde taushetsplikten hver tjeneste er bundet av, men taushetsbelagte opplysninger kan gis til samarbeidende personell så lenge pasienten ikke motsetter seg det (hpl. § 25). Unge over 16 år kan selv gi samtykke, mens foreldre/foresatte har samtykkerett for de under 16 år.

En del barneverntjenester har egne samtaletilbud til unge som utøver vold og deres familier, som for eksempel Aggression Replacement Training (ART). Noen barneverninstitusjoner har også ulike former for behandlings- og hjelpetilbud, som miljøterapi, atferdsterapi og multisystemisk terapi. Foreldreveiledning kan også være et aktuelt tiltak.

Statens barnehus

Barnehusene foretar avhør av barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep. Noen Barnehus har også kompetanse på unge som utøver vold og overgrep.

Barnehusene samarbeider med politi, lokal barneverntjeneste og øvrig hjelpeapparat. De gir råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Barnehusene kan være en god samarbeidspartner for helse- og omsorgspersonell som jobber med barn og unge som har utøvd vold eller seksuelle overgrep.

Politi

Selv om den som utøver vold og overgrep er under 15 år vil avvergeplikt etter § 196 i Straffeloven gjelde ved akutt alvorlig fare, og det kan være nødvendig å kontakte politiet.

Råd du kan gi foreldre til barn og unge som har begått seksuelle overgrep

Det kan ta tid før barnet eller ungdommen får komme til BUP eller annen instans. Noen råd til foreldre kan derfor være nyttig å kjenne til. Disse er hentet fra «I møte med unge overgripere» (Ingnes og Kleive, 2011):

  • Ungdommen bør aldri sitte barnevakt.
  • Ungdommen må være overvåket av en voksen som kjenner til overgrepet når den er sammen med barn.
  • Ungdommen skal ha egen seng og eget rom, og ikke gå inn på rommet til eventuelle søsken eller andre barn i huset.
  • Ungdommen skal ikke bli plassert i en posisjon der den har autoritet over yngre barn.
  • Ungdommen skal ikke være oppe om kvelden etter at de voksne og andre barn har gått til sengs.
  • Ungdommen bør ikke ha lov til å gå inn på nettsider med seksualisert innhold, eller å snakke om sex eller sende sexbilder over mobil eller internett.

    Det er viktig ikke å gi ungdommen en identitet som «seksualforbryter». Ungdommen bør ha lov til å reflektere over det som har skjedd, bli hørt om sin opplevelse av det, reflektere rundt om han/hun vil og hvordan han/hun kan reparere osv. V27 Betanien sykehus har utarbeidet et notat med flere råd til foreldre angående trygghet for ungdommen. I tillegg finnes mer informasjon om råd på hos The national child traumatic stress network (USA), The Lucy Faithfull foundation (England) og Harborview medical center (USA).   

Referanser

  1. Helle J. Ressurshåndbok for familievernet i arbeid med voldssaker. Bjørgvin Familierådgivningskontor; 2008. Lest 10.08.2018. 

  2. Helsedirektoratet. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten: Informasjon og støtte til barn som pårørende. Lest 18.10.2018.

  3. Ingnes E, Kleive H. I møte med unge overgripere. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2011.

  4. Snoek, J.E. Veileder i BUP- Barn og unge som utøver vold.  Den norske legeforening; Hentet 10.08.2018

    Tilgjengelig fra: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/Del-3/kapittel-7-ungdom-som-lovbrytere/71-barn-og-unge-som-utover-vold/

  5. Novaco RW. Anger and psychopathology. I: M. Potegal, redaktør. International handbook of anger. New York: Springer; 2010. s. 465-497.

  6. Norsk Krisesenterforbund. Våge å se, våge å spørre, tørre å handle. 2013. Lest 13.08.2018.

  7. NICE Guidelines. Domestic violence and abuse: multi-agency working. National institute for Health and Care Excellence; 2014. Lest 10.08.2018.

  8. Øverlien C. Vold i hjemmet - barns strategier. Oslo: Universitetsforlaget; 2012.