Risikovurdering i spesialisthelsetjenesten: barn og unge

I barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) skal det gjennomføres både sikkerhetsvurdering, utredning og behandling.

Anbefalt handlingsplan fra V27 BUP-standard:

  • Innkall til samrådsmøte med aktuelle parter, for eksempel barnevernstjeneste, Statens barnehus, BUP, politi, Bufetat, foreldre. Målet er å vurdere risiko for gjentakelse, lage trygghetsplan, felles tiltaksplan og fordele ansvar i saken. Eventuelt kan saken først drøftes i regionalt konsultasjonsteam for SSA-saker. Kontakt Statens barnehus Bergen og/eller den kliniske ressursenheteh V27 ved Betanien sykehus for BUP-er i Helse Vest for konsultasjonsavtale.
  • Ivareta andre barns behov for beskyttelse mot ytterligere overgrep (både innad og utenfor familien).
  • Beskytt den som utøver handlingene fra igjen å få muligheten til å begå nye overgrep.

Risikovurdering ved generell vold

Ved behandling av unge som blir henvist til spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av aggresjon eller voldsutøvelse, må behandler vurdere risiko for at handlingene gjentas, og i hvilken grad det ligger psykisk lidelse til grunn for voldshandlingene (veileder i BUP, 2010). Det er viktig med differensialdiagnostisering. Alvorlig atferdsforstyrrelse, hyperkinetisk atferdsforstyrrelse, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, psykoselidelse, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk og tilpasningsforstyrrelse bør overveies.

Barn og unge som opplever vold i familien, enten mot seg selv eller mot andre familiemedlemmer, har høyere risiko for selv å utøve vold. Derfor bør alle unge som henvises på grunn av voldsutøvelse kartlegges for egen vold- og overgrepsutsatthet og behandles deretter.

For å kartlegge risiko for at unge skal utøve mer vold, kan utredningsverktøyet «SAVRY» (Structured Assessment of Violent Risk in Youth) brukes. SAVRY består av 24 spørsmål fordelt på tre områder: historiske risikofaktorer, sosiale/kontekstuelle faktorer og individuelle/kliniske forhold. I tillegg er det inkludert et sett med beskyttende faktorer. Hvert element skåres som lav, moderat eller høy risiko. Utredningsverktøyet passer til risikovurdering av ungdom 12-18 år, og finnes i norsk oversettelse hos SIFER.

Det er også utviklet kjønnsspesifikke verktøy for voldsrisikovurdering av ungdom. Eksempler på dette er Early Assessment Risk List for Boys 5 (EARL-20B) og Early Assessment Risk List for Girls 6 (EARL-21G).

Les om oppfølging av barn og unge som har har utøvd vold i nære relasjoner.

Risikovurdering ved seksuelle overgrep

Barn og unge som har forgrepet seg seksuelt er en gruppe med problematferd og livssituasjon som nødvendiggjør tiltak innen den barnepsykiatriske spesialisthelsetjenesten. Kartlegging og diagnostisering skal, slik som for alle barn henvist til BUP, basere seg på kjennskap til barnet og anamnestiske opplysninger, men i tillegg skal de aktuelle handlingene og bakgrunn for disse tas med i utredningen.  Kartleggingsverktøyet Trafikklyset – seksuell atferd blant barn og unge kan være til hjelp hvis man er i tvil om man bør være bekymret for et barns seksuelle atferd. Trafikklyset kategoriserer seksuell atferd som grønn, gul og rød slik at ulike fagpersoner kan fatte beslutninger med de samme standardiserte kriteriene. 

Poliklinikker som skal arbeide med unge som har begått seksuelle overgrep må ha egne prosedyrer for utredning, som må komme i tillegg til standardprosedyrer for utredning av alle barn og unge henvist til BUP.

Unge som har begått seksuelle overgrep må utredes for sine holdninger til frivillighet, gjensidighet, uvanlige seksuelle preferanser, seksuelle overgrep og hva som er lov og ikke lov. Tidligere bekymringsfull seksuell atferd eller overgrepsatferd bør kartlegges. Det må også kartlegges hvilke rutiner som må til for å skape nødvendig sikkerhet og trygghet i den unges hjem og nærmiljø.

Slik som for unge henvist på grunn av voldsutøvelse, bør alle unge som henvises på grunn av seksuelle overgrep, kartlegges for egen vold- og overgrepsutsatthet og behandles deretter.  Les mer om oppfølging av barn og unge som har begått seksuelle lovbrudd her.
V27 BUP Betanien har mye kompetanse på området.

Referanser

  1. Borum R, Verhagen D. Assessing and Managing Violent Risk in Juveniles. The Guildford Press; New York: 2006.

  2. Ingnes E, Kleive H. I møte med unge overgripere. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2011.

  3. Snoek, J.E. Veileder i BUP- Barn og unge som utøver vold.  Den norske legeforening; Hentet 10.08.2018

    Tilgjengelig fra: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/Del-3/kapittel-7-ungdom-som-lovbrytere/71-barn-og-unge-som-utover-vold/

  4. McGrath RJ, Georgia F, Cumming BL, Burchard SZ, Lawrence E. Current Practices and Emerging Trends in Sexual Abuser Management: The Safer Society 2009 North American Survey. Brandon, Vermont: Safer Society Press; 2010. Lest 10.08.2018.

     

  5. Steinkop H. TVERS. Et tverretatlig behandlingstilbud for familier som har opplevd seksuelle overgrep eller vold i familien. Arbeidsbeskrivelse/manual. Kristiansand: Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging; 2012. Lest 10.08.2018.

  6. Worling JR, Curwen T.  Estimate of Risk of Adolescent Sexual Offense Recidivism (Version 2.0: The “ERASOR”).  I: Calder, MC, redaktør. Juveniles and children who sexually abuse: Frameworks for assessment. UK: Lyme Regis, Russell House; 2001. p. 372-397.

  7. Worling J, Curwen C. Estimate of Risk of Adolescent Sexual Offense Recidivism. Versjon 2.0, norsk oversettelse. SAFE-T Program, Thistletown Regional Centre. 2001. Lest 10.08.2018.