Sikkerhetstiltak: voksne

Det kan være behov for å sikre at de som står i nærhet til den som utøver vold ikke blir utsatt for mer vold. Barnevern og politi er de viktigste samarbeidspartnerne i slike saker, men også familievernkontorer kan bidra med sikkerhetstiltak.

Barnevern

Ifølge lov om helsepersonell skal den som yter helsehjelp være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. helsepersonelloven § 33. Å være vitne til vold i hjemmet kan også betraktes som barnemishandling. Det diskuteres om dette skal betraktes som psykologisk mishandling, omsorgssvikt eller kategoriseres som eget fenomen. Se «Melding til barnevern» for mer informasjon.

Politiet

Politiet kan sikre situasjonen ved eventuelt å varetektsfengsle eller på annen måte ta hånd om den som utøver vold og iverksette beskyttelsestiltak for den voldsutsatte. Beskyttelsestiltak for den utsatte kan være mobil voldsalarm, besøksforbud, adressesperre, navnebytte og skjerming og vakthold.

Politiet skal også ta imot politianmeldelse og etterforske forholdet, gi råd og veiledning og kan opprette straffesak på vegne av det offentlige (offentlig påtale).

Samtlige politidistrikter har en koordinator for familievold og seksuelle overgrep med særlig kunnskap om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Koordinatoren skal samordne politidistriktets innsats for å redusere familievold. Noen distrikter/politikontor har også egne avdelinger/team/grupper som jobber med tematikken.

Politiet kan vurdere risikoen for gjentatt partnervold gjennom samtaler og hjemmebesøk hos den som utøver og den/dem som utsettes for volden. Risikovurderingen tar ofte utgangspunkt i en anmeldelse og retter seg mot både den som utøver og er utsatt. Målet er å kartlegge behovet for hjelp, skape trygghet og finne ut om beskyttelsestiltakene som er igangsatt, fungerer. Politiet bruker risikovurderingsverktøyet SARA: SV, og dette arbeidet følges opp av egne fagpersoner i politiet (SARA-koordinatorer).

Politiet kan også gi informasjon og veiledning, og bidra til at både voldsutsatte og den som utøver volden får kontakt med helse- og omsorgstjenester, familievernkontor, barnevern, krisesentre, behandlingstilbud, advokat, rådgivningskontor for kriminalitetsofre eller andre som kan hjelpe.

Ved trussel mot helse- og omsorgspersonell må dette alltid anmeldes.

Kontakt politiet på direktenummer: 02800, eller nødnummer: 112.

Familievernkontor

Familievernkontorene kan også bidra med utvikling av sikkerhetstiltak, og kan være en viktig samarbeidspartner i saker der det ikke er barn involvert.

Referanser

  1. Helsedirektoratet. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten: Informasjon og støtte til barn som pårørende. Lest 18.10.2018.

  2. Helsedirektoratet & Politidirektoratet.  Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet. Utgitt 2015, revidert 2016. Lest 21.06.2018.

  3. Politiet. Hvor lite skal du finne deg i? Hva kan politiet gjøre. Lest 13.08.2018. 

  4. Politidirektoratet. Politiets arbeid med vold i nære relasjoner. En veileder fra politiet. 2008.