Risikofaktorer for utøvelse av vold blant voksne

Risikofaktorene for å utøve vold kan knyttes til individuelle og situasjonsspesifikke forhold av ulik karakter.

Identifisering av risikofaktorer kan gi indikasjoner på at en person kan være i en sårbar situasjon for å utøve vold og overgrep. Risikofaktorer kan derimot ikke forklare hva som er årsaken til at vedkommende utøver vold. Det vanligste er at flere risikofaktorer virker sammen. Flere av risikofaktorene er også sammenfallende med risikofaktorer for å bli utsatt for vold.

Risikofaktorer som krever akutt psykiatrisk vurdering/behandling

Alvorlig psykisk lidelse som ved akutt psykotisk episode eller schizofreni er forbundet med forhøyet risiko for voldsutøvelse. Misbruk av rusmidler og/eller antisosial personlighetsforstyrrelse som sammenfaller med psykose er en spesielt sterk prediktor for voldshandlinger. Denne veilederen omhandler ikke voldshandlinger utløst av alvorlige psykiske lidelser og psykose.

Individuelle risikofaktorer for at personer skal utøve vold

  • tidligere fysisk, seksuell eller psykologisk voldsutøvelse mot familiemedlemmer og/eller andre
  • tidligere bruk av våpen eller trussel med våpen
  • utsatt for og/eller levd med vold i familien som barn/ungdom
  • pågående rusmiddelmisbruk
  • mindre alvorlig psykisk lidelse
  • personlighetsproblematikk, sinne, impulsivitet og ustabil atferd
  • Det å utsette andre for vold øker sannsynligheten for selv å bli utsatt for vold, og vice versa. Tegn på å være utsatt for vold kan derfor også bety at en også utsetter andre for vold.

Situasjonsspesifikke risikofaktorer for at personer skal utøve vold

  • pågående problemer/konflikter i familien
  • pågående problemer i arbeidslivet/oppsigelse
  • aleneansvar for barn
  • mangel på sosial støtte
  • brudd/separasjon
  • tap av arbeid/anseelse
  • tap av ære, ofte knyttet til kvinners moralske atferd (æresrelatert vold)

Referanser

  1. Annerbäck EM, Wingren G, Svedin CG, Gustafsson PA. Prevalence and characteristics of child physical abuse in Sweden-findings from a population-based youth survey. Acta Paediatrica. 2010:99(8);1229-1236.

  2. Askeland I, Heir T. Psychiatric disorders among men voluntarily in treatment for violent behavior: a cross sectional study. BMJ Open. 2014:4, e004485.

  3. Askeland T, Evang A, Heir T. Association of violence against partner and former victim experiences: a sample of clients voluntarily attending therapy. J Interpersonal violence 2011:(26);1095-1010.

  4. Belfrage H. Patriark. Vurdering av risiko for æresrelatert vold. Brukermanual versjon 5. 2012.

  5. Dutton DG. The abusive personality: Violence and control in abusive relationships- 2. utgave. New York: Guilford; 2003.

  6. Finkel EJ. Impelling and inhibiting forces in the perpetration of intimate partner violence. Review of General Psychology. 2007:11;193.

  7. Hoff HA, Bjørkly S, Ottesen ØH, Nome S, Nonstad K, Rypdal K. HCR-20V3 Voldsrisikovurdering – Brukermanual; 2014. Norsk oversettelse av Douglas KS, Hart SD, Webster CD,  Belfrage H. HCR-20V3 Assessing Risk for Violence. Vancouver: Simon Fraser University; 2013.

  8. Holtzworth-Munroe A, Stuart GL. Typologies of male batterers: three subtypes and the differences among them. Psychological Bulletin. 1994:(116);476–479.

  9. Kruse A, Bergman S.  Jeg kan jo ikke kalle det noe annet enn vold: En forskningsoversikt og en intervjustudie om mødres vold mot barn. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2014.

  10. Kropp PR, Hart SD, Belfrage H. Bedømming av risikoen for gjentatt partnervold (SARA:SV). 2011. Versjon 2. Norsk oversettelse ved: Nøttestad JA, Lynum C.

  11. Reavis JA, Looman JF, K.A., Rojas B. Adverse childhood experiences and adult criminality: how long must we live before we possess our own lives? The Permanente Journal. 2013:17(2);44-48.

  12. Vatnar SKB, Bjørkly S. Forskningsbasert kunnskap om partnerdrap. En systematisk litteraturgjennomgang. Oslo: OUS. 2011-1, ISBN 978-82-8227-018-2.

  13. Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Feletti, VJ. Violent childhood experiences and the risk of intimate partner violence in adults: Assessment in a large health maintenance organization. Journal of Interpersonal Violence. 2003:18(2);166-185.

  14. Walsh Z, Swogger MT, O’Connor BP, Chatav Schonbrun Y, Shea MT, Stuart GL. Subtypes of partner violence perpetrators among male and female psychiatric patients. Journal of Abnormal Psychology. 2010:119;563–574