Barn med funksjonshemning

Barn med psykisk utviklingshemning eller nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Barn med psykisk utviklingshemning har høyere risiko for å bli utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt enn barn med andre typer funksjonshemninger. I Norge har forskning vist at døve barn er mer utsatt enn barn uten funksjonshemninger. Ofte er det ikke selve funksjonshemningen, men situasjonene eller forholdene barnet befinner seg i, som fører til økt risiko.

Særlige sårbarhetsfaktorer

  • Svekkete kommunikasjonsferdigheter gjør barna mer sårbare, fordi de ikke kan fortelle om det de har blitt utsatt for.
  • Svekkete kognitive ferdigheter: kan ikke identifisere at det de blir utsatt for er vold og overgrep.
  • Mange omsorgspersoner/hjelpere.
  • Mindre mulighet til å forsvare seg.
  • Sosiokulturelle oppfatninger kan føre til mobbing og vold fra jevnaldrende.

Hvordan oppdage?

Avdekking kan være vanskeligere enn hos andre barn da det kan være vanskelig å skille tegn og symptomer som skyldes vold og overgrep fra problemer som kan være en del av funksjonshemningen.

Barn med funksjonshemning kan reagere slik andre barn gjør, men det kan være vanskeligere å tolke reaksjonene. Atferdsendring, som er det vanligste signalet på overgrep, blir ofte mistolket.

Vurder barnets reaksjoner utfra dets utviklingsnivå og ferdigheter i forhold til oppgitt skademekanisme.

Utredning

Der man mistenker at et barn har blitt utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, bør det utredes på samme måte som for barn uten funksjonshemning. Den som utreder må også vurdere de unike aspektene ved barnets funksjonshemning som kan føre til skade eller forsinket hjelpesøking.

Søk hjelp fra helse- og omsorgspersonell med særlig kunnskap, som habiliteringstjenesten.

Referanser

  1. Sullivan PM, Knutson JF. Maltreatment and disabilities: a population-based epidemiological study. Child Abuse Negl 2000; 24:1257.

  2. Sullivan PM, Knutson JF. The association between child maltreatment and disabilities in a hospital-based epidemiological study. Child Abuse Negl 1998; 22:271.

  3. Mandell DS, Walrath CM, Manteuffel B, et al. The prevalence and correlates of abuse among children with autism served in comprehensive community-based mental health settings. Child Abuse Negl 2005; 29:1359.

  4. Mandell DS, Walrath CM, Manteuffel B, et al. The prevalence and correlates of abuse among children with autism served in comprehensive community-based mental health settings. Child Abuse Negl 2005; 29:1359.

  5. Hibbard RA & Desch LW (2007). Maltreatment of children with disabilities. Pediatrics. May;119(5):1018-25.

  6. Spencer N, Devereux E, Wallace A, et al. Disabling conditions and registration for child abuse and neglect: a population-based study. Pediatrics 2005; 116:609.

  7. UpToDate. Children and youth with special health care needs. 2018. Lest 17.07.2018.

  8. Kvam MH (1998): Dobbel risiko? Blir seksuelle overgrep mot norske barn med funksjonshemning avdekket. Oslo: Redd Barna rapport 1/98
  9. Kvam, MH (2000). Is sexual abuse of children with disabilities disclosed? Child abuse and neglect, vol 24 (8), s. 1073-1084
  10. Kvam, MG. (2001). Seksuelle overgrep mot døvebarn i Norge. En retrospektiv analyse av situasjonen i barndommen for 431 voksne døve. Oslo: SINTEF Unimed rapport
  11. Jones, L. et.al. Prevalence and risk of violence against children with disabilities: a systematic review and meta-analysis of observational studies. The Lancet. 2012:380(9845);899-907.