Risikofaktorer

Risikofaktorene for utsatthet kan knyttes til individuelle og relasjonelle forhold av ulik karakter. Identifisering av risikofaktorer kan gi indikasjoner på at en person kan være i en sårbar situasjon for å bli utsatt for vold og overgrep.

Risikofaktorer kan derimot ikke forklare hva som er årsaken til at vedkommende er voldsutsatt. Noen risikofaktorer, som psykiske problemer eller bruk av rusmidler, kan også være et symptom eller reaksjon på at en person allerede utsettes for vold.

Individuelle risikofaktorer

  • Flest kvinner utsettes for alvorlig vold og overgrep i nære relasjoner, men menn er også utsatt.
  • Unge kvinner er mest utsatt, menns utsatthet øker med økende alder.
  • Det kan være en viss sammenheng mellom utsatthet og lav sosioøkonomisk status, blant annet en sammenheng mellom det å være mottaker av økonomisk sosialhjelp og å utsettes for vold. Men det er også en sammenheng mellom å utsettes for vold og opplevelsen av å ha dårlig råd.
  • Høyt bruk av alkohol- og andre rusmidler.
  • Å være omsorgsgiver for partner eller andre familiemedlemmer med nedsatt kognitiv funksjon og/eller utagerende atferd.
  • Å være avhengig av hjelp fra andre i det daglige.
  • Kroniske sykdommer eller selvrapportert dårlig helse.
  • Psykisk sykdom.
  • Funksjonsnedsettelse.
  • Lite sosialt nettverk.
  • A ha blitt utsatt for vold og overgrep i barndommen eller senere i livet.

Relasjonelle risikofaktorer

  • aleneboende, og spesielt separerte og skilte kvinner
  • familier som alltid har hatt vanskelige relasjonelle forhold med lite erfaring i å yte omsorg for hverandre
  • rusbelastede familier kan ofte utvikle samspillsproblemer inkludert voldsbruk
  • for grupper med funksjonsnedsettelser: å bo på institusjon, kommunalt bofellesskap eller annen tilrettelagt bolig sammen med personer med mulig utagerende atferd (ikke i nær relasjon i henhold til definisjonen)
  • eldre foreldre som deler hushold med voksne barn
  • eldre foreldre som har barn eller barnebarn med rusproblemer
  • ungdom og voksne av alle kjønn kan bli utsatt for æresrelatert vold

Risikoutsatte grupper med særlige behov

Risikoutsatte voksne er personer over 18 år som av forskjellige individuelle og sosiale faktorer kan være utsatt for vold og overgrep.

Prosjektet TryggEst er et tiltak i kommuner for vern av risikoutsatte voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv, og skal hjelpe fagpersoner å avdekke og håndtere vold og overgrep i disse gruppene. TryggEst eksemplifiserer forskjellige grupper som risikoutsatte. Dette kan for eksempel være personer med funksjonsnedsettelse, utviklingshemming, høy alder, rusproblemer, fysisk og/eller psykisk sykdom og minoritetsbakgrunn.

I tillegg kan personer i lukkede samfunn, som samiske samfunn og religiøse miljøer, være mer utsatt for overgrep. Det samme gjelder personer med en annen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk enn majoriteten. Dette kan for eksempel skyldes stigmatisering, fordommer innad i nære relasjoner og manglende kompetanse og avdekking hos helse- og omsorgspersonell.

NKVTS-rapporten «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn» drøfter barrierer og temaer hjelpeapparatet og politiet møter i arbeidet med vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser.

Det er forsket lite på vold mot LHBTI(lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnspersoner) i Norge. Forskning fra USA tyder på at disse er like mye, eller mer utsatt for vold i nære relasjoner sammenlignet med i heterofile relasjoner. I en norsk studie gjennomført av NOVA i 2013 ble det funnet at vold i nære relasjoner er et problem i LHBTI-forhold. Det finnes imidlertid ikke kunnskap om utbredelse i Norge, spesielt sammenlignet med heterofile forhold. Forskningslitteraturen viser at det er en rekke ulike barrierer (holdninger fra hjelpere og åpenhet om egen seksuell orientering) som gjør at LHBTI-personer utsatt for vold i nære relasjoner ikke får hjelp. Det er derfor viktig at helse- og omsorgspersonell viser at de lytter til personen og har et fokus på at volden stoppes. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet en egen veileder om «Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika». Rosa kompetanse under foreningen FRI tilbyr kurs for blant annet helse- og omsorgspersonell. LHBTI-personer med minoritetsbakgrunn er spesielt utsatt for vold i nær relasjon. Se skeivverden.no for mer informasjon.

Helsedirektoratet i Norge fjernet BDSM (bondage, discipline (or domination), sadism (or submission), masochism) som diagnose fra ICD-10 i 2010, og WHO gjorde det samme i 2018. Som i alle relasjoner, kan også vold utspille seg i relasjoner der en eller flere av partnere identifiserer seg som BDSM-er. Det finnes enkelte tilfeller der BDSM har blitt brukt som skalkeskjul for å utøve vold i nær relasjon. Den som indentifiserer seg som BDSM-er kan oppleve stigma rundt sin seksuelle legning, i tillegg til stigma rundt å være utsatt for vold. Et godt utgangspunkt i møte med en person der du er usikker på skillet mellom BDSM og vold, vil være å vurdere om relasjonen som personen beskriver er sunn, sikker og samtykkende. Interesseorganisasjonen SMil Norge har utviklet et informasjonskriv til helse- og omsorgspersonell.

Særskilte risikofaktorer for personer uten selvstendig oppholdstillatelse i Norge

Voldsutsatte personer uten selvstendig oppholdstillatelse i Norge kan være særlig sårbare. Enkelte kan bli forhindret fra kontakt med helsearbeidere eller andre myndigheter. Personer uten lovlig opphold kan unngå kontakt med helsetjenestene av frykt for å bli sendt ut av landet. Personer som har kommet for familiegjenforening kan være engstelige for å miste oppholdstillatelsen hvis de bryter forholdet, eller for at at forholdet kan få betydning for en søknad om beskyttelse (asyl) dersom de har kommet til Norge sammen med ektefelle eller barn.

Referanser

  1. Anda RF, Buchart A, Felitti VJ, Brown DW. Building a framework for global surveillance of the public health implications of Adverse Childhood Experiences. American Journal of Preventive Medicine. 2010;39:93–98

  2. Justis- og beredskapsdepartementet. Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020). Lest 06.06.2018.

  3. Bø Vatnar S.  Partnerdrap i Norge 1990-2012 En mixed methods studie av risikofaktorer for partnerdrap. Oslo; OUS Kompetansesenter for sikkerhets- fengsels og rettspsykiatri; 2015. Rapportnummer: 2015:01. Lest 13.08.2018. 

  4. Bø Vatnar SK, Bjørkly S. Interactional Aspects of Intimate Partner Violence Result in Different Help-Seeking Behaviors in a Representative Sample of Women. Journal of family violence. 2009:24;231-241.

  5. Justis- og beredskapsdepartmentet. «Et liv uten vold» Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Oslo: Justis- og beredskapsdepartmentet; 2014. Lest 13.08.2018.

  6. Krug EG et al., eds. World report on violence and health. Geneve: World Health Organization.

  7. Narud K. Vold mot kvinner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2014.

  8. Naughton C, Drennan J, Treacy M, Lafferty A, Lyons I, Phelan A, Delaney L. Abuse and Neglect of Older People in Ireland: Report on the National Study of Elder Abuse and Neglect. Dublin: National Centre for the Protection of Older People UCD School of Nursing, Midwifery and Heath Systems, University College Dublin: 2010. Lest 13.08.2018. 

  9. NICE Guidelines. Domestic violence and abuse: multi-agency working. National institute for Health and Care Excellence; 2014. Lest 10.08.2018.

  10. Norsk Krisesenterforbund. Våge å se, våge å spørre, tørre å handle. 2013. Lest 13.08.2018.

  11. O'Keeffe, M., Hills, A., Doyle, M., McCreadie, C., Scholes, S., Constantine, R., Erens, B. UK Study of Abuse and Neglect of Older People: Prevalence Survey Report. London: National Centre for Social Research and King's College London, prepared for Comic Relief and the Department of Health; 2007. Lest 13.08.2018.

  12. Pape H. Alkohol og vold i nære relasjoner. Statens institutt for rusmiddelforskning. 2010.

  13. Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomsstudie i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trumatisk stress. Lest 31.05.2018.

  14. Lov om straff - Straffeloven. 2005. Lest 29.05.2018. 

  15. World Health Organization. Responding to intimate partner violence and sexual violence against women. WHO clinical and practical guidelines. World Health Organization: Geneva; 2013.

  16. World Health Organisation . The Toronto Declaration on the Global Prevention of Elder Abuse. 2002. Lest 13.08.2018.