Hva er en sikkerhetsvurdering?

Målet med sikkerhetsvurderingen er å kartlegge volden. Det er viktig å få en forståelse av hvor akutt situasjonen er, og dermed hvilket beskyttelsesbehov den voldsutsatte og eventuelle barn har.

Akutte og mindre akutte situasjoner krever ulike sikkerhetstiltak. Helse- og omsorgspersonell med behandlingsansvar bør kunne gjennomføre en sikkerhetsvurdering. Personell uten direkte behandlingsansvar med bekymring for pasienter eller brukere bør ta dette opp med nærmeste leder for å diskutere mulig handlingsforløp. Det bør være lav terskel for å ringe og drøfte saken med lokalt krisesenter og politi, som kan være behjelpelig med å vurdere situasjonen med hensyn til sikkerhet.

Den voldsutsattes egen vurdering er viktig, men det å bli utsatt for vold og overgrep over lengre tid kan svekke evnen til å vurdere situasjonen objektivt. Ved akutte situasjoner kan den utsatte være ute av stand til å vurdere egen situasjon. I andre tilfeller kan den utsatte av ulike grunner gi uttrykk for at han/hun ikke ønsker involvering fra tjenesteapparatet.

Det finnes flere kliniske verktøy som er utviklet for å vurdere en pasients sikkerhet. Disse kan brukes dersom ønskelig. I tillegg bør følgende forhold dokumenteres:

  • Lever pasienten i fare for å bli utsatt for vold nå?
  • Har pasienten gått fra partneren sin i løpet av det siste året eller vurderer å gjøre det?
  • Har det skjedd noe i pasientens eller partnerens liv som gjør at risikoen for vold har økt? (For eksempel mistet jobben)
  • Har pasienten eller den som utøver volden ansvar for mindreårige barn eller andre omsorgstrengende? Står disse i fare for å bli utsatt for vold? Informer pasienten om barnevernets rolle.
  • Dersom det er fare for personen og sårbare personer under dens omsorg må akutte sikkerhetstiltak igangsettes, som å kontakte barnevern og/eller politi.
  • Det bør også utvikles et mer langsiktig sikkerhetsarbeid for alle sårbare i situasjonen.
  • Har pasienten en plan for sin egen sikkerhet hvis han/hun i fare for å bli utsatt for vold nå? Du bør gjennomføre en sikkerhetsplanlegging sammen med pasient eller bruker.
  • Dersom situasjonen ikke er akutt, bør det avklares hvilket behov personen/familien har for videre somatisk eller psykisk oppfølging.

I et lengre behandlingsløp bør sikkerhetsvurdering gjentas.

Referanser

  1. Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi. Kartleggingspakke. Redskap ved kartlegging av vold. 2011. Lest 14.08.2018. 

  2. Berntsen K. Hjelperens rolle i arbeidet med voldsutsatte kvinner og deres barn. Oslo: Krisesentersekretariatet; 2005. Lest 14.08.2018.

     

  3. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Mistenker du at et barn er utsatt for vold. 2015. Lest 14.08.2018.

  4. Campbell J, Webster DW, Glass, N. The Danger Assessment. Validation of a Lethality Risk Assessment for Intimate Partner Femicide. Journal of interpersonal violence. 2009;24(4):653-674.

  5. Helle J. Ressurshåndbok for familievernet i arbeid med voldssaker. Bjørgvin Familierådgivningskontor; 2008. Lest 10.08.2018. 

  6. Narud K. Vold mot kvinner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2014.

  7. Norsk Krisesenterforbund. Våge å se, våge å spørre, tørre å handle. 2013. Lest 13.08.2018.

  8. NICE Guidelines. Domestic violence and abuse: multi-agency working. National institute for Health and Care Excellence; 2014. Lest 10.08.2018.

  9. UpToDate. Intimate partner violence: Intervention and patient management. 2018. Lest 14.08.2018.