Risikovurdering i primærhelsetjenesten: voksne

Helse- og omsorgspersonell i primærhelsetjenesten bør kunne foreta en enkel vurdering av egen og andres sikkerhet. Detaljert sikkerhetsvurdering skal skje i spesialisthelsetjenesten.

Sikkerhetsvurderingen bør inneholde:

  • Avklaring om volden er pågående eller har skjedd, og dermed om det er aktuelt å handle etter avvergeplikten som følger av straffeloven § 196
  • Avklaring om den som eventuelt har blitt utsatt for vold har behov for oppfølging. Del informasjon med samarbeidende personell hvis mulig.
  • Avklaring om det er barn eller andre sårbare i personens nærhet. Dersom personen har barn skal dette dokumenteres i journal etter forskrift om journal § 8 bokstav b. Å  være vitne til vold i hjemmet er svært skadelig. Det er ikke uvanlig at den som utøver volden ikke erkjenner konsekvensene det å være vitne til vold har for barn. Helse- og omsorgspersonell plikter da å varsle lokal barneverntjeneste eller stedlig barnevernvakt etter helsepersonelloven § 33.
  • Personens ønske om behandling.
  • Forsøk på å motivere personen til å søke hjelp, og gi konkret informasjon om samtale- og behandlingstilbud for voldsbruk eller sinne.
  • Ved behov kan fastlege og andre henvise til behandlingstilbud og være en viktig støtte til at en person kommer til riktig instans. Hvis pasienten tidligere har vært tilknyttet hjelpeapparatet, bør man ta kontakt med det aktuelle behandlingsstedet for eventuell oppfølging. Fastlegen må også informeres og vurdere pasientens tilstand for videre henvisning. Noen behandlingstilbud krever ingen henvisning. Her kan du lese mer om henvisningsrutiner.
  • Hvis pasienten har en truende atferd og står i fare for å skade andre må politiet kontaktes.
  • Dersom personen er psykotisk, har schizofreni eller har andre alvorlige psykiske lidelser eller problemer med alvorlig rusmiddelmisbruk, så har kommunale helsetjenester/fastlege ansvaret for å henvise til distriktpsykiatrisk sentre, eventuelt sykehusinnleggelse. Dersom det er akutt mistanke om psykose eller pasienten står i fare for å skade seg selv, må en vurdere akutte tiltak innen psykisk helsevern. I tillegg må politiet varsles, og kan også bistå til å få gjennomført vurderingen. Det er viktig å differensiere paranoide vrangforestillinger med emosjonell/psykisk vold og sterk kontrollatferd.
  • Det kan være krevende både for behandler og pasient å ta opp tema voldsutøvelse, og det finnes råd til måter å snakke om volden på.

Referanser

  1. Helle J. Ressurshåndbok for familievernet i arbeid med voldssaker. Bjørgvin Familierådgivningskontor; 2008. Lest 10.08.2018. 

  2. Forskrift om pasientjournal. Helse- og omsorgsdepartementet. 2019. Lest 09.09.2019.

  3. Helsedirektoratet. Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid i kommunene. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. Lest 10.08.2018.

  4. Jonassen W, Paulsen M. Hjelp og behandling til personer med vold- og aggresjonsproblemer: en nasjonal kartlegging av tilbud. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2007. Lest 10.08.2018.

  5. Legevaktshåndboken. Psykiske lidelser: Vurdering av fare for andre. Lest 10.08.2018.

  6. NICE Guidelines. Domestic violence and abuse: multi-agency working. National institute for Health and Care Excellence; 2014. Lest 10.08.2018.

  7. Nøttestad JA, Haugan S. Risikovurdering og sikkerhetsplanlegging. I: Råkil M, redaktør. Menns vold mot kvinner. Universitetsforlaget; 2002.

  8. Sosial- og helsedirektoratet. Vurdering av risiko for voldelig atferd - bruk av strukturerte kliniske verktøy. Oslo: Sosial og helsedirektoratet; 2007. Lest 10.08.2018.