Ulike former for vold og overgrep

Hvis vi har en forståelse for voldens grunnleggende natur og kjenner til ulike former for vold, er det lettere å gjenkjenne den i klinisk praksis. Når vi kan vise kjennskap og snakke om volden i konkrete vendinger, er det også lettere å få til en konstruktiv samtale som gjør at den som utøver volden ønsker å jobbe med sitt voldsproblem.

Vold i nære relasjoner er et overordnet begrep som dekker ulike former for psykisk, fysisk, materiell og økonomisk vold. Også å være vitne til vold i hjemmet regnes som vold. I tillegg inngår handlinger som betegnes som negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De ulike formene for vold glir ofte over i hverandre, og mange opplever flere typer vold, både samtidig og på forskjellige tidspunkt i livet. Ulike former for vold er forklart, men eksemplene er ikke uttømmende.

Generelt om vold i nære relasjoner

Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil (Isdal).

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er vold et vidt begrep og må forstås som all forsettlig bruk av makt, tvang eller trusler mot en annen person som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i død, fysiske og psykiske skader. WHO påpeker at vold også kan være fravær av handlinger i form av fysisk og emosjonell neglisjering og omsorgssvikt.

Vold i nære relasjoner har ofte pågått over tid, og volden utøves på mange måter. I noen relasjoner skjer volden episodisk, gjerne knyttet til konflikter i parforholdet. Selv om det i slike relasjoner kan være lenge mellom hver voldsepisode, kan volden prege hele relasjonen. For det første vil den som er blitt utsatt for volden huske, ofte være redd og tilpasse seg for å forhindre ny vold (se latent vold under). For det andre kan dynamikken i relasjonen ofte bære preg av en «voldssyklus«. I andre relasjoner gjennomsyrer volden hverdagen og tar form av både fysisk vold, sterk sosial kontroll, trusler og psykisk vold. Dette betegnes ofte som intimterrorisme. I begge tilfeller kan det være vanskelig for både den som utøver og den som blir utsatt å ta inn over seg omfanget av vold i relasjonen.

Fysisk vold

Slå med flat hånd eller knyttneve, sparke, banke opp, skade med kniv eller annet våpen, bite, dytte, kaste, lugge, klype, dra, slippe, riste, kvele, skålde, forgifte, innestenge eller binde fast.

Seksuell vold

Alle seksuelle handlinger uten samtykke fra begge parter som bygger på tvang eller trusler om å skade den utsatte eller andre som står vedkommende nær, eller at den utsatte er så beruset at vedkommende ikke kan samtykke eller stoppe handlingen. Voldtekt kan være samleie, oral- eller analsex og å putte fingre eller objekter i vagina eller anus. Andre former for seksuelle overgrep kan være berøring og beføling av egne eller den andres kjønnsorganer, blotting, å bli tvunget til å se porno eller andre krenkende handlinger.

Det kan være lurt å være oppmerksom på at vold i nære relasjoner blant ungdom i deres første kjæresterelasjoner ofte dreier seg om sex og intimitet og at volden ofte utføres via digitale medier. Det kan for eksempel være press om seksuelle bilder og meldinger (sexting), hevnporno, kontroll via Facebook, eller sporing via mobilen og andre sosiale medier.

Psykisk vold

Bebreide, fornedre, skremme, true, isolere, kontrollere, terrorisere, ignorere, stigmatisere, utnytte eller latterliggjøre. Bilder eller utsagn av psykisk eller seksuell karakter som publiseres via internett, er også vold. Å være vitne til vold mot familiemedlemmer eller kjæledyr regnes også som vold.

Latent vold

Personer som er utsatt for vold lever ofte i frykt for at det skal gjenta seg. Dette kalles latent vold og kan være like skadelig for en persons helse som konkrete voldshandlinger. Den som utøver opplever ofte ikke dette like sterkt, og kan trenge hjelp til å forstå og se det.

 

Kjærestevold

En kjæresterelasjon defineres som et intimt, romantisk forhold og kan innebære alt fra seksuelle forhold mellom venner, dating og kjærester. Spesielt unge er utsatt for vold i disse relasjonene.

Nettovergrep/digital vold

Nettovergrep og digital vold innebærer at internett og mobiltjenester kan misbrukes ved å trakassere, krenke, true, utpresse, spre privat informasjon og private bilder av andre, og til å vise eller direkteoverføre overgrep. For mer informasjon, se dinutvei.no.

Omsorgssvikt

Fravær av handlinger eller feil handlinger i forbindelse med omsorg for barn, pleietrengende yngre eller eldre voksne som fører til sviktende ivaretakelse av personens fysiske og emosjonelle behov, samt behov for stimulering, oppfølging og beskyttelse.

Økonomiske overgrep

Forhindre en person i å ha rådighet over egen økonomi, nektes adgang til egen eller eventuell felles bankkonto, forhindres i å ha en inntekt, presses til å være avhengig av andre, tvinges til å underskrive på lån eller endre testamentet.

Materielle overgrep

Intensjonell ødeleggelse av materielle ting som er spesielt betydningsfulle for en annen. Ødelegge materielle ting for å skremme. Tvinge en annen til å overføre verdigjenstander eller eiendom til andre.

Negativ sosial kontroll

Negativ sosial kontroll forstås som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Det som kjennetegner negativ sosial kontroll er at den fratar eller begrenser personers grunnleggende rett til å bestemme over eget liv og fremtid i henhold til sin alder og modenhet. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.

Tvangsekteskap

Et ekteskap der minst en av ektefellene har samtykket til ekteskap etter sterkt press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold.

Kjønnslemlestelse

Prosedyrer som innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganer eller annen skade på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse.

Referanser

  1. Bø Vatnar SK, Bjørkly S. Interactional Aspects of Intimate Partner Violence Result in Different Help-Seeking Behaviors in a Representative Sample of Women. Journal of family violence. 2009:24;231-241.

  2. Hellevik, P, Øverlien, C. Teenage intimate partner violence: Factors associated with victimization among Norwegian youths. Scandinavian Journal of Public Health. 2016;44(7):702-708. 

  3. Hellevik, P. Digital Intimate Partner Violence and Abuse Among Youth: A Systematic Review of Associated Factors. In Holt, S, Øverlien, Devaney, J, editors. Responding to Domestic Violence – Emerging Challenges for Policy, Practice and Research in Europe. Jessica Kingsley Publishers; 2017. p. 192-214.

  4. Isdal P. Meningen med volden. 4. opplag. Oslo: Kommuneforlaget AS; 2011.

  5. Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomsstudie i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trumatisk stress. Lest 31.05.2018.

  6. World Health Organization. Responding to intimate partner violence and sexual violence against women. WHO clinical and practical guidelines. World Health Organization: Geneva; 2013.

  7. World Health Organization. World report on violence and health. Geneva: WHO; 2002. Lest 31.05.2018.