Hvordan gjennomføre rettsmedisinsk undersøkelse?

Rettsmedisinske undersøkelser skal gjennomføres på et skjermet sted, og helsepersonell bør bruke god tid og gjennomføre undersøkelsen på pasientens premisser.

  • Ha sykepleier eller annet helsepersonell til stede.
  • Benytt helst standardmal «Rettsmedisinsk protokoll ved undersøkelse av pasient utsatt for vold i nær relasjon». Nyttig informasjon finnes på siden Veiledere, faglige prosedyrer og rutiner for overgrepsmottak fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.
  • Bruk sporsikringspakke fra politiet (sporsikring fra hudoverflate aktuelt for eksempel for å dokumentere hudkontakt, spytt etter kyssing/biting, partikler etter snøre hvis binding eller seksuell kontakt. Tidsgrense er 1-2 døgn og personen skal ikke dusje/ bade).
  • Undersøk hele kroppen.
  • Bruk fotodokumentasjon og skisser for beskrivelse av skader; ferske og tilhelede. Se detaljer om skadeundersøkelse og -beskrivelse i «Overgrepsmottak – Veileder for helsetjenesten IS 1457; s 37-38 og 46-48».
  • Beskriv funn i journalen. For hvert enkelt funn beskrives:
    • type funn: hudmisfarging/rødme/overhudsavskrap/sår/blemme/hevelse osv.
    • lokalisasjon
    • form og farge
    • lengde, bredde og eventuelt høyde
    • smerte, varme og eventuell hevelse
    • skisser, tekst og foto utfyller hverandre
    • beskriv også negative funn, det vil si hva som er undersøkt uten at skade påvises
    • noter eventuell hudsykdom/annet som kan innvirke på bedømmelse av funn
    • merk: Uttrykk som «bitemerke» eller «kloremerke» er ikke beskrivelser, men vurderinger og skal ikke inngå i grunnbeskrivelsen.
  • Dokumenter også følelsesmessig reaksjon og kroppslige stressreaksjoner.
  • Ved halsgrep tillegges anamnese for å kunne vurdere farlighet:
    • pustevansker, besvimelse, tømningsreflekser, syns- eller hørselsforstyrrelser under grepet
    • heshet, svelgevansker fortsatte eller tilkommende pustevansker og punktblødninger i ansiktet etter grepet

Pasienten må til observasjon de første 12 timer etter alvorlig halsgrep på grunn av risiko for larynxødem.

Ha lav terskel for røntgen eller annen billeddiagnostikk – indre skader forekommer hyppigere blant hjelpesøkende etter vold i nær relasjon enn hos med de som søker hjelp etter enkeltstående seksualovergrep. Ta rede på om pasienten hadde mye eller lite tøy på ved voldshandlingen (tøy beskytter mot skader), og vurder om det kan foreligge skadet tøy som bør sikres som bevis. Sporsikring fra hud og munn er aktuelt i 1-2 døgn. Rettstoksikologi kan utføres innen en uke etter overgrepet (Folkehelseinstituttet).

Referanser

  1. Den rettsmedisinske kommisjon. Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser. 2007. Lest 15.08.2018. 

  2. Hagemann, C., Schei, B., Nesvold, H., Waitz, H.M. Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep.  Den norske legeforening. Lest 15.08.2018.

  3. Legevakthåndboken. Vold og seksuelle overgrep: Rettsmedisinske forhold.  Lest 15.08.2018.

  4. Rognum T. Lærebok i rettsmedisin. Oslo: Gyldendal akademisk; 2010.

  5. Sosial- og helsedirektoratet. Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. 07/2007.