Når og hvordan skal politiet varsles?

Det er ikke alltid det å gi opplysninger til barneverntjenesten, vil gi barnet tilstrekkelig og rask nok beskyttelse. Helsepersonell har da plikt til å varsle politiet for å forhindre gjentagende og alvorlig skade på person (hpl § 31).

Dersom du frykter at et barn kan komme til å bli skadet eller drept har du plikt til å melde fra til politiet umiddelbart. Dette følger av straffelovens § 196 om avvergingsplikt, samt lov om helsepersonell § 31. Kontakt politiet på direktenummer: 02800, eller nødnummer: 112.
Les mer om avvergingsplikten ved vold og overgrep på plikt.no

Hovedelementer i samarbeid med politi:

  • Helsepersonell skal gi politiet et realistisk bilde av hvor sterk mistanke en har, og hvor sikker en kan være på at skaden ikke har en annen årsak ut fra medisinske betraktning.
  • Politiet får gjort en bedre etterforskning om de blir kontaktet tidlig. God politietterforskning er viktig både for barnets og foreldrenes/foresattes rettsikkerhet.
  • En skal kun avvente svar på undersøkelser dersom resultatet vil kunne endre mistanken. En skal informere politiet om hva som gjenstår av utredning.
  • Drøft med politiet når og hvordan foreldrene/foresatte kan informeres. Det er viktig at foreldrene i så liten grad som mulig kan samordne forklaringer og fjerne eventuelle bevis.
  • Medisinsk ansvarlig overlege på avdelingen hvor barnet er innlagt, samt på barneavdelingen, skal være informert før politianmeldelse. På dagtid bør avdelingsledelsen også informeres.
  • Hold kontakt med politiet mens etterforskningen pågår.
  • Familievoldskoordinatorer skal ha spesialkompetanse på dette feltet.
  • Politiet har lav terskel for å starte etterforskning om vold mot barn.
  • Man kan rådføre seg med politiet i enkeltsaker dersom saken framstilles i anonymisert form.

Noen avveininger som bør tas før pasientopplysninger utleveres til politi

  • Omfattes situasjonen av noen av straffebudene som er nevnt § 196? Hvis ikke, bør det likevel varsles på grunnlag av samtykke?
  • Hvor akutt og farlig er situasjonen?
  • Hvor sannsynlig er det at personen vil bli utsatt for vold i fremtiden? Er de taushetsbelagte opplysningene nødvendig for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget? Trenger de all eller kun noe av pasientopplysningene?

Helse- og omsorgspersonell har et personlig ansvar og en lovpålagt plikt til å være oppmerksom på og melde fra om forhold der barn blir utsatt for vold dersom vilkårene i hpl. § 33 er oppfylt, eller man har samtykke fra foreldre og barn over 15 år. I tillegg til at det må foreligge mistanke om mishandling, vil alvorlighetsgraden av skaden være av betydning for om helsepersonell skal melde fra til politiet eller kun til barneverntjenesten. Mindre alvorlige skader som følge av mishandling og seksuelle overgrep, er også resultat av en kriminell handling (barneloven § 30, tredje ledd). I slike tilfeller må barneverntjenesten vurdere om det er grunnlag for å melde til politiet.

Sannsynlig påførte skader som trenger medisinsk behandling eller overvåkning i sykehus vil kunne betraktes som alvorlig nok til å bli omfattet av Straffeloven §196 slik at helsepersonell har plikt til å melde til politiet. Det er ikke alltid sykehusinnleggelse eller melding til barnevern gir nødvendig beskyttelse. Lovbestemmelsen dreier seg om å forhindre framtidige skadehandlinger. Har et barn vært utsatt for mishandling og/eller overgrep, er det fare for gjentakelse. Hvis det er sannsynlig at det dreier seg om gjentatt mishandling, og særlig hvis barn er involvert, skal politiet varsles etter avvergeplikten. Ler om hvordan å avverge på Plikt.no

Referanser

  1. Stang, E.G. m.fl. Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt: Regelkunnskap og praksis. NOVA rapport nr. 3/13. 2013.

  2. Helsedirektoratet & Politidirektoratet.  Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet. Utgitt 2015, revidert 2016. Lest 21.06.2018.