Barneverntjenesten skal ta de skritt som til enhver tid er nødvendig for å beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.

Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det. Hjelpen kan gis i form av råd og veiledning, eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel barnehageplass, støttekontakt, råd og veiledning, besøkshjem og avlastningstiltak i hjemmet.

Hjelpetiltak er som regel frivillige, men kan etter lovendring av 1. april 2016 også pålegges, på nærmere bestemte vilkår, se bvl. § 4-4.

Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller på institusjon, eventuelt på et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen.

Hovedregelen er at alle parter i en barnevernssak har rett til innsyn i barnevernets saksdokumenter (forvaltningsloven § 18). Partene vil være foreldre med foreldreansvar og barn over 15 år. Barneverntjenesten kan imidlertid unnta dokumenter fra innsyn jf. forvaltningsloven § 19 første ledd, bokstav d – hvis innholdet kan vurderes til å være til skade for noen hvis det gjøres kjent eller ha alvorlige konsekvenser for partens forhold til personer som står ham/henne nær.

Barneverntjenesten kan også jf. forvaltningsloven § 19 annet ledd, bokstav b unndra dokumenter som av «særlige grunner» ikke bør meddeles videre. Barneverntjenesten er imidlertid varsom med å anvende denne bestemmelsen, da det kan ha konsekvenser for en parts rett til aktivt å ivareta sine interesser.

Midlertidig vedtak om plassering av barnet utenfor hjemmet og senere omsorgsovertakelse kan være nødvendig dersom barnet utsettes for fysisk barnemishandling eller seksuelle overgrep.

Norsk barnevernlovgiving og praksis bygger på at hjelp og støtte til barn og unge i utgangspunktet skal baseres på samarbeid og frivillighet, og de fleste av barneverntjenestens tiltak er frivillige hjelpetiltak i familien. Tvang skal ikke benyttes med mindre det er nødvendig, men Fylkesnemnda for sosiale saker kan etter begjæring om tiltak fra barneverntjenesten, og hjemlet i barnevernloven, treffe vedtak om tvangstiltak, som undersøkelse eller behandling av barnet (bvl §§ 4-10 og 4.11), eller omsorgsovertakelse (bvl § 4-12). Den kommunale barneverntjenesten har ansvar for å iverksette fylkesnemndas vedtak.

I § 4-12, første ledd, angis fire forskjellige situasjoner av alvorlig omsorgssvikt som gir grunnlag for en omsorgsovertakelse etter denne bestemmelsen (lovteksten står i kursiv):

1. a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling. Det kan her både dreie seg om fysisk og praktisk omsorg. Omsorg kan referere til mat, klær eller lignende, eller til psykisk eller følelsesmessig omsorg, som kan være forårsaket av foreldrenes manglende eller personlige forutsetninger.
2. b) dersom foreldre ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring. Begrepet «spesielt hjelpetrengende» tar sikte på barn som på grunn av påkjenninger det har vært utsatt for i familien eller i miljøet, har et særlig behov for trygghet og stimulering.
3. c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Dette omfatter både så vel fysisk mishandling og seksuelle overgrep, som psykisk sjikane, trakassering eller vedvarende overgrep av ulik grad.
4. d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Dette alternativet nødvendiggjør en fremtidsvurdering, i lys av den aktuelle situasjon. Det tas her sikte på situasjoner hvor foreldrenes omsorgsevne på sikt ikke er tilstrekkelig, uten at det nødvendigvis har gitt seg utslag i fare eller skade på barnet på inngrepstidspunktet. Bestemmelsen tar særlig sikte på situasjoner der foreldrene har en psykisk utviklingshemning eller alvorlig psykiatrisk sykdom, eller også dersom foreldrene har alvorlige rusproblemer med dårlig prognose for rehabilitering. I henhold til formuleringen «overveiende sannsynlig» er kravene til bevis forsterket.

I § 4-12, annet ledd framgår det at et vedtak om omsorgsovertakelse bare kan treffes når det er nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i, og dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved andre tiltak som ikke innebærer omsorgsovertakelse. Avgjørelser om omsorgsovertakelse tas i fylkesnemnda.

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak, jf. Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner (Q-0973) om å plassere barnet utenfor hjemmet (for eksempel når et barn blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling eller andre typer overgrep fra foreldrene). Akuttvedtak kan også treffes der barnet utsettes for omsorgssvikt utenfor ‘hjemmet’, som f.eks. når barnet har samvær med foreldre eller utsettes for vold eller overgrep under ferieopphold. Det midlertidige vedtaket må innen seks uker bringes inn for ordinær behandling i fylkesnemnd (bvl § 4–6, og bvl 4-24-26). Helsepersonell som har hatt befatning med barnet kan bli innkalt som vitne i fylkesnemnda.

Spørsmål knyttet til samvær blir ofte sentrale i volds- og overgrepssaker der det foreligger skilsmisse eller samlivsbrudd. Dette reguleres i lov om barn og foreldre (bl.). Loven gir barnet rett til samvær med begge foreldre, og foreldrene har i stor utstrekning rett til samvær med barnet. I utgangspunktet må foreldre møte til mekling. Dersom de ikke kommer til enighet, kan saken reises for retten. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn for avgjørelsen. Barnets mening skal tillegges vekt så vel som foreldres omsorgskompetanse og konfliktnivået mellom foreldre. Vold og seksuelle overgrep er situasjoner hvor en forelder kan bli nektet samvær, eventuelt få tilkjent samvær under tilsyn (bl. § 43). Helsepersonell kan bli brukt som vitner i slike saker, eventuelt oppnevnt som sakkyndig for å vurdere foreldres samværskompetanse.

I en klinisk situasjon med uenighet knyttet til samvær, kan familievernkontoret være en viktig henvisningsinstans. Vedvarende foreldrekonflikter kan være belastende og skadelige for barnet og kan således innebære omsorgssvikt. I så tilfelle kan slike konflikter også utløse en meldeplikt til barneverntjenesten. Barneverntjenesten har da plikt til å undersøke barnets totale omsorgssituasjon: herunder situasjonen der barnet er på samvær. Barneverntjenesten eller fylkesnemnda kan ikke treffe beslutninger om samvær eller omsorg etter barneloven, men kan bistå foreldrene med hjelpetiltak, og fylkesnemnda kan også pålegge hjelpetiltak overfor begge foreldrene dersom vilkårene er oppfylt.

I tilfeller der barnet selv, foreldrene, øvrig familie eller andre som kjenner barnet er akutt bekymret for barnets situasjon, kan barnevernvakten kontaktes. Drøftinger med barnevernvakten trenger ikke innebære at saken nødvendigvis blir undersøkt videre og kan også foregå anonymt.

Barnevernvakten er barneverntjenestens akuttberedskap på kveldstid og i helgene. Hovedoppgaven er å hjelpe barn og familier som er i krise og trenger hjelp raskt. Omtrent 130 av kommunene i Norge har en egen barnevernvakt eller er tilknyttet en barnevernvakt. En del kommuner har også en bakvaktordning. I kommuner som ikke er tilknyttet en barnevernvakt eller barnevernfaglig bakvakt, kan Alarmtelefonen for barn og unge kontaktes.

Barn og foreldre kan selv ringe barnevernvakten på kvelder og helger ved behov for bistand eller veiledning. Andre som bekymrer seg for et barn kan også ta kontakt ved behov. Når barnevernvakten mottar en henvendelse, vil de vurdere om situasjonen kan avhjelpes gjennom råd og veiledning. Barnevernvakten vil vurdere om råd og veiledning kan skje på telefon, om oppfølging av barnet bør skje hos barnevernvakten, eller om det er best å dra hjem til familien det gjelder. Videre vil barnevernvakten alltid vurdere hvorvidt det foreligger en bekymring for barnet i tråd med meldeplikten  og om det bør sendes melding til barneverntjenesten i barnets oppholdskommune. Barnevernvakten vil også vurdere om situasjonen er akutt og om hjelp må iverksettes raskt.

Barnevernvaktens virksomhet er hjemlet i lov om barneverntjenester. Dette innebærer blant annet at barnevernvakten skal bidra til «å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid». Barnets beste er det overordnede prinsipp i alt barnevernfaglig arbeid. Barnevernvakten skal bidra til at barn i behov av hjelp får rett hjelp til rett tid, og skal følge prinsippet om mildest mulig inngripen.