Hva er en sikkerhetsvurdering?
Målet med sikkerhetsvurderingen er å kartlegge volden. Det er viktig å få en forståelse av hvor akutt situasjonen er, og dermed hvilket beskyttelsesbehov den voldsutsatte og eventuelle barn har.
Akutte og mindre akutte situasjoner krever ulike sikkerhetstiltak. Helse- og omsorgspersonell med behandlingsansvar bør kunne gjennomføre en sikkerhetsvurdering. Personell uten direkte behandlingsansvar med bekymring for pasienter eller brukere bør ta dette opp med nærmeste leder for å diskutere mulig handlingsforløp. Det bør være lav terskel for å ringe og drøfte saken med lokalt krisesenter og politi, som kan være behjelpelig med å vurdere situasjonen med hensyn til sikkerhet.
Den voldsutsattes egen vurdering er viktig, men det å bli utsatt for vold og overgrep over lengre tid kan svekke evnen til å vurdere situasjonen objektivt. Ved akutte situasjoner kan den utsatte være ute av stand til å vurdere egen situasjon. I andre tilfeller kan den utsatte av ulike grunner gi uttrykk for at han/hun ikke ønsker involvering fra tjenesteapparatet.
Det finnes flere kliniske verktøy som er utviklet for å vurdere en pasients sikkerhet. Disse kan brukes dersom ønskelig. I tillegg bør følgende forhold dokumenteres:
- Lever pasienten i fare for å bli utsatt for vold nå?
- Har pasienten gått fra partneren sin i løpet av det siste året eller vurderer å gjøre det?
- Har det skjedd noe i pasientens eller partnerens liv som gjør at risikoen for vold har økt? (For eksempel mistet jobben)
- Har pasienten eller den som utøver volden ansvar for mindreårige barn eller andre omsorgstrengende? Står disse i fare for å bli utsatt for vold? Informer pasienten om barnevernets rolle.
- Dersom det er fare for personen og sårbare personer under dens omsorg må akutte sikkerhetstiltak igangsettes, som å kontakte barnevern og/eller politi.
- Det bør også utvikles et mer langsiktig sikkerhetsarbeid for alle sårbare i situasjonen.
- Har pasienten en plan for sin egen sikkerhet hvis han/hun i fare for å bli utsatt for vold nå? Du bør gjennomføre en sikkerhetsplanlegging sammen med pasient eller bruker.
- Dersom situasjonen ikke er akutt, bør det avklares hvilket behov personen/familien har for videre somatisk eller psykisk oppfølging.
I et lengre behandlingsløp bør sikkerhetsvurdering gjentas.