Den som er utsatt for vold kan være engstelig for konsekvensene for seg selv eller den som utøver volden hvis andre får vite om det som skjer. Hvis volden har pågått over tid kan den utsatte oppleve sin livssituasjon som «normal». Gjennom å leve lenge under voldelige forhold vil man kunne miste evnen til å vurdere hvilken fare man utsettes for. Å bli utsatt for vold i en nær relasjon er også  forbundet med skam og skyldfølelse. Det kan være vanskelig å fortelle andre at man utsettes for vold fra en av sine nærmeste. Selvbebreidelser er ofte hovedårsaken til at den som utsettes for vold ikke forteller om det. Ofte er den som utsettes for volden også glad i den som utøver den. Det er viktig at helsepersonell møter den utsatte i denne frustrasjonen og anerkjenner pasientens ambivalens. Som utenforstående kan det være vanskelig å forstå hvorfor personer blir værende i destruktive relasjoner. En rekke psykologiske mekanismer gjør at det er vanskelig å bryte ut av et parforhold med vold. Det er viktig å ikke indirekte eller direkte fordømme personer som utsettes for vold for at de blir værende i forholdet.

Tillit og trygghet er en forutsetning for å åpne seg, slik det er ved alle samtaler som omhandler vanskelige temaer. Samtalen må være på pasientens/brukerens premisser. Det er opp til pasienten hvor mye informasjon han/hun ønsker å gi. Ved mistanke om vold i nære relasjoner må personen gis mulighet til å fortelle om sine opplevelser. Dersom det er indikasjoner på at en person har blitt utsatt for vold, bør du i tillegg stille direkte spørsmål om dette. Dette kan du gjøre gjennom å spørre om tegn eller skader kan henge sammen med overgrep fra tidligere eller nå. Kvinner utsettes oftere for mer alvorlige former for vold, også for vold hvor de er redde for å bli alvorlig skadet eller drept. Det er imidlertid viktig å være bevisst på at alle kjønn utsettes for vold.

Det er viktig at slike samtaler følges opp med nye avtaler hvor temaet blir tatt opp igjen, og at man spør igjen dersom man får negative svar, men fremdeles mistenker vold. Man bør også ta hensyn til at ikke alle ønsker eller er vant til å bli spurt rett ut om denne typen tematikk. Det bør tas hensyn til kultur og etnisitet. En forutsetning for å få avklart mistanke om voldelige hendelser, er at den utsatte forstår norsk eller at det blir tilbudt tolketjenester. Man må imidlertid innhente nok informasjon til å kunne vurdere pasientens sikkerhet både med tanke på den som utøvde volden og eventuelt fare for selvskading.

Du bør ha rutine for å spørre, men spørsmål til voldsutsatte skal ikke stilles dersom den man mistenker utøver volden er til stede. Dette øker risikoen for ytterligere voldsbruk mot den utsatte i etterkant. Merk deg at du ikke nødvendigvis vet hvem det er som utøver volden.

Viktig:

• Samtalen skal foregå på et trygt og skjermet sted, og det skal settes av tilstrekkelig med tid.
• La pasienten eller brukeren få fortelle, uten å bli presset til å gi informasjon.
• Informer om taushetsplikt, men også om at du kan komme til å måtte vurdere denne opp mot avvergeplikt og opplysningsplikt.

Forberedelser før samtale om vold

Det kan være lurt å forberede deg litt før du som helse- og omsorgspersonell skal gjennomføre en samtale om vold med den du mistenker er utsatt for vold eller har fått bekreftet at utsettes for vold.

• Alt helse- og omsorgspersonell bør ha kjennskap til tiltak, tjenester, kommunens handlingsplan og andre prosedyrer knyttet til vold i nære relasjoner.
• Det bør være rutiner for videre henvisning ved avdekking av vold i nære relasjoner, både for voldsutsatte, eventuelle barn eller andre sårbare i personens nærhet, samt for den som utøver dersom dette er ønskelig.
• En forutsetning for å få avklart mistanke om voldelige hendelser, er at den du mistenker er utsatt forstår norsk eller at det blir tilbudt tolketjenester. Les mer om  å ta opp vold som tema med minoriteter.
• Sørg for å vurdere både den utsattes og din egen sikkerhet som et ledd i forberedelsene til samtaler knyttet til vold. Spørsmål til voldsutsatte skal ikke stilles dersom den man mistenker utøver volden er til stede. 

Forskjellige måter å spørre om vold på

Det er viktig å variere ordbruken og være forsiktig med å bruke ordet vold, da pasienten ikke nødvendigvis kan relatere seg til dette begrepet. Ved å følge rådene under om ulike måter å formulere deg på i samtaler om vold, kan du få mer konkrete svar.

Hvis pasienten opplever tillit og trygghet i relasjonen til den ansatte kan mye avdekkes ved enkle spørsmål. Følgende spørsmål er fra kartleggingsverktøyet Abuse Assessment Screen. De kan benyttes ved mistanke om vold som første steg i en mer omfattende utredning. Ulike former for vold forekommer ofte sammen, slik at det er viktig å også spørre om andre former enn den som først ble avdekket.

I mange tilfeller kan det være lurt å stille lukkede spørsmål, da disse kan besvares med nikking. For personer som finner det vanskelig å snakke om temaet eller kanskje er truet til stillhet kan dette være en fordel.

• Er du noen gang redd i eget hjem?
• Er du redd for partneren din eller andre?
• Har du noen gang blitt ydmyket av partneren din, tidligere partnere eller andre?
• Blir du nedverdiget offentlig, hindret i å møte venner eller gjøre ting du ønsker?
• Har du noen gang blitt slått, sparket eller på andre måter angrepet fysisk? Hvis ja, når, av hvem, hvor mange ganger og hvilke skader?
• Har noen gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket? Hvis ja, når og av hvem?
• Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for sikkerheten for deg selv eller noen av dine nærstående? Hvis ja, av hvem?
• For gravide: Er du bekymret for tryggheten til barnet ditt når det blir født? Hvis ja, av hvem?

For en person med psykisk utviklingshemning eller språkvansker bør spørsmålene deles opp, slik at en spør om ett forhold om gangen, for eksempel: Er du redd for partneren din? Er du redd for andre? Spørsmål om tidspunkt for en hendelse kan være vanskelig. Et råd kan være å knytte det til en spesiell hendelse, for eksempel: Skjedde dette før eller etter julaften? – og så fortsette å innsnevre ut fra svaret man får. Det finnes også piktogramsymboler som du som helse- og omsorgspersonell kan benytte i samtale med personer med begrensede språklige evner. Se «Vad tror du bilden betyder» fra Dubbelt utsatt.