Overgrepsmottakene er døgnåpne, krever ingen henvisning og kan tilby øyeblikkelig hjelp i akutte situasjoner. De tilbyr også undersøkelse på dagtid av personer som har vært utsatt for overgrep tilbake i tid. Noen av overgrepsmottakene har også spesialfunksjon som behandler fysisk vold i nære relasjoner.

Overgrepsmottakene skal være et lavterskeltilbud til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, både nylig og tilbake i tid. Mottakene har tre hovedoppgaver; kriseintervensjon i form av stabilisering og videre psykososial støtte, medisinsk undersøkelse og behandling, samt rettsmedisinsk dokumentasjon.

Ansvaret for overgrepsmottakene ble overført til spesialisthelsetjenesten fra 01.01.2016. Se en oversikt over landets overgrepsmottak fordelt på landsdel.

Legevakten skal til enhver tid sikre øyeblikkelig medisinsk hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste og samarbeidende tjenester. Legevakten skal både diagnostisere og stabilisere akutte tilstander og andre tilstander som krever videre behandling i sykehus samme dag.

Enkelte legevakter tilbyr akutt krisehjelp for personer utsatt for vold i nære relasjoner, som psykososial rådgiving og medisinsk oppfølging. En del av landets overgrepsmottak er tilknyttet legevakt. Overgrepsmottakene er for personer over 14 år. Også med tanke på sporsikring kan det være hensiktsmessig å besøke legevakter som utfører rettsmedisinsk undersøkelse.

Telefonnummer 116 117 kan benyttes for å lokalisere nærmeste legevakt.

Alle som ønsker det, skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegene og fastlegeordningen er en sentral del av primærhelsetjenesten. Fastlegen dekker hele befolkningen, og er for mange den mest stabile kontakten i tjenestetilbudet. Fastlegen er en viktig ressurs for arbeid med vold i nære relasjoner, da den ofte kjenner til pasientens historie samt øvrig familie og nettverk.

Fastlegens oppgaver overfor sine pasienter omfatter allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus. Dette innebærer at fastlegen har ansvar for et helhetlig perspektiv for utredning, behandling og oppfølging av pasientens somatiske og psykiske lidelser, og skal henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov. Fastlegen har ansvar for somatisk utredning og oppfølging selv om spesialisthelsetjenesten er koblet på.

Tannhelsetjenesten ser alle barn regelmessig opp til 18-årsalder. Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.  Fylkeskommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Fylkeskommunen skal legge til rette for at den offentlige tannhelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep (tannhelsetjenesteloven § 1-3c).

• Dette er en kommunal lavterskeltjeneste som per januar 2016 er etablert i Oslo, Bærum og Trondheim. For andre kommuner, se Vern for eldre – Nasjonal kontakttelefon.

Vern for eldre-tjenesten gir støtte og hjelp til eldre personer som er utsatt for vold, samt råd og veiledning til andre berørte. Helse- og omsorgspersonell kan også henvende seg for råd og veiledning.

I Oslo er Vern for eldre et bydelsdekkende tilbud. Tjenesten er en del av sosial og ambulent akuttjeneste ved Oslo kommunal legevakt og retter seg mot voldsutsatte som er 62 år og eldre. I Bærum er Vern for eldre en tjeneste for voldsutsatte som er 60 år og eldre og er en del av Seniorsentrenes forebyggende team. Kontoret for det forebyggende teamet er lagt til Ringhøyden seniorsenter. I Trondheim er Vern for eldre en tjeneste for voldssutsatte fra 62 år og eldre. Kontoret er lagt til Midtbyen og Vern for eldre-tjenesten er koblet opp mot et nødnummer og alarmmottak som betjenes hele døgnet.

Vern for eldre drifter Vern for eldre – Nasjonal kontakttelefon.

Kommunen har ansvar for utbygging, drift og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte som har behov for helse- og omsorgstjenester. Noen kommuner har avtale med private aktører/selskap om omsorgstjenester.

For yngre og eldre pasienter i kommunen som utsettes for vold i nære relasjoner, er det flere tjenestetilbud som kan være aktuelle avhengig av hvilken form for vold som utøves, og om situasjonen er akutt eller om den har vart over tid. Her nevnes både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Tilbudet kan derfor variere i kommunene. Se den enkelte kommunes hjemmeside for oversikt og innhold i det lokale tilbudet.

• helsetjenester i hjemmet
• opphold i institusjon, tilbud om avlastning og rehabiliteringsopphold
• bolig for eldre over 67 år med bemanning, aktiviteter, måltider og andre tilbud
• seniorsenter
• dagsenter
• støttekontakt og omsorgslønn
• brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• matombringing
• trygghetsalarm
• demenskoordinator
  • Demenskoordinator fungerer som et bindeledd mellom personer med demens og deres pårørende, og de ulike delene av tjenesteapparatet. Der hvor den utsatte eller antatt overgriper har eller mistenkes å ha en demenssykdom, vil demenskoordinator være en viktig ressursperson både for helse- og omsorgspersonell og for den utsatte og andre berørte.

Habiliteringstjenestene er å finne i de enkelte fylker. De er som regel delt i Habiliteringstjeneste for barn og Re-/Habiliteringstjeneste for voksne. Disse kan være ulikt organisert. Habiliteringstjenestene er en del av spesialisthelsetjenesten, og er organisert gjennom helseforetakene. Habiliteringstjenestene for barn er ofte somatisk forankret, mens habiliteringstjenestene for voksne ofte kan være forankret i psykisk helsevern. Habiliteringstjenesten er et tilbud man kan søke bistand hos dersom den utsatte har en utviklingshemming eller en annen diagnose som faller inn under habiliteringstjenestene. Fastlegen er riktig instans for henvisning til habiliteringstjenesten.

Psykisk helse- og rustjenester i kommunene er organisert på ulike måter. De tilbyr ulike typer tiltak som kartlegging og vurdering, behandling, rehabilitering, oppfølging i bolig, dagtilbud og arbeidstiltak. Hoveddelen av de ansatte innen psykisk helse og/eller rustjenester har høyere utdanning, og flere har spesial- eller videreutdanning. Kommunene ansetter også stadig flere psykologer, som bidrar til å styrke kommunenes kompetanse og komplementere tilbudene. Alle kommuner har et psykososialt kriseteam, som kan kontaktes av personer som er i krise eller deres pårørende, og av andre, som for eksempel politi og legevakt. Tjenestene skal være gratis, har kort eller ingen ventetid og henvisning er ofte ikke nødvendig. Se egen kommune for oversikt over tilbud.

Personer som har vært utsatt for vold kan ha et stort behov for videre psykisk utredning og behandling. Et distriktspsykiatrisk senter (DPS) er den delen av psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten som har hovedansvaret for å gi behandlingstilbud i et gitt geografisk område, både i akuttsituasjoner og på bakgrunn av henvisninger. DPS er organisert i helseforetakene, og samarbeider med kommunene og de spesialiserte sykehusavdelingene.  Sentrene gir et allmennpsykiatrisk tilbud på individnivå og i grupper, og tilbyr utredning og behandling i form av poliklinisk-, ambulant-, dag- eller døgnbehandling. Fastleger og psykologer kan henvise til DPS.

Lavterskel helsetilbud til personer med alvorlige og langvarige rusmiddelproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske, somatiske og sosiale problemer, skal bidra til bedret helsetilstand og livssituasjon, og forebygge overdoser og dødsfall. Det tilbys ulike skadereduserende tiltak, og flere kommuner har etablert brukernære lavterskel helsetilbud.

De regionale helseforetakene er ansvarlige for å gi et tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud til mennesker med problematisk bruk av eller avhengighet av rusmidler. Tilbudet skal omfatte akuttbehandling, poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke. TSB har et særlig ansvar for å tilby behandlingsopplegg som integrerer psykiske lidelser, kognitiv svikt, somatiske sykdommer og sosiale problemer.