Helse- og omsorgspersonell og andre som møter voldsutsatte kan ringe for å konferere, drøfte problemstillinger og få råd. Ansatte på krisesentrene kan også gi opplæring om vold og reaksjoner på vold til samarbeidspartnere ved behov.

Krisesenterloven § 2 slår fast at kommunen har ansvar for å sørge for et krisesentertilbud. Alle kommuner i Norge er lovpålagt å ha et krisesentertilbud. Noen har dette selv, og andre har et samarbeid med andre kommuner. Tilbudet skal være rettet mot personer utsatt for vold i nære relasjoner og som har behov for veiledning eller et midlertidig botilbud.

Krisesenteret har også en telefonvakttjeneste for både hjelpepersonell og utsatte. Ansatte på krisesentrene kan også gi opplæring om vold og reaksjoner på vold til samarbeidspartnere ved behov.

Alle krisesentre har også barne- og ungdomsansvarlige som har kompetanse på barn og på vold, omsorgssvikt, overgrep mm. De kan ha samtaler med barn, med foresatt, dokumentering av observasjoner, råd og veiledning om omsorgsrollen mm. Bla tverrfaglig konsultasjonsteam, burde voldskompetansen til krisesentrene være nyttig.

Familievernkontorene gir råd og veiledning til par, familier og barn som opplever vansker, konflikter eller kriser. Tilbudene ved familievernkontorene varierer.  Enkelte kontorer har individuelle tilbud som sinnemestringskurs til utsatte for vold og/eller personer som utøver vold. Brukere må kontakte det lokale kontoret for å høre hva kontoret kan tilby, eller eventuelt henvise til. Oversikt over nærmeste familievernkontor finnes på Bufdirs nettsider. 

Familievernet krever ikke henvisning, og tjenesten er gratis. De ansatte i familievernet har taushetsplikt, og deler kun opplysninger med andre dersom personen det gjelder samtykker til dette, eller det er fare for liv og helse.

Vern for eldre – nasjonal kontakttelefon er et tilbud til personer over 62 år som er utsatt for vold og overgrep. Den nasjonale kontakttelefonen driftes av Oslo kommune og betjenes av personell ved Sosial og ambulant akuttjeneste ved Oslo kommunale legevakt.

Kontakttelefonen gir støtte, råd og veiledning til enkeltpersoner. Hjelpeapparatet og andre som kommer i kontakt med overgrepsutsatte eldre kan også henvende seg på telefon 800 30 196. Mer informasjon finnes på nettsiden deres. Her finnes også flere e-læringsprogram om eldrevold.

Dersom det avdekkes vold mot en voksen person må det kartlegges om det er barn i personens nærhet. Helse- og omsorgspersonell plikter å melde fra til barneverntjenesten i slike saker. Barnets sikkerhet må også vurderes.

Hvis du er usikker og ønsker råd om du bør melde en sak, kan du ringe til barneverntjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt. Oversikt over kommunalt barnevern og nummer til barnevernvakten finnes på nettsiden til barnevernvakten. Her finnes også råd til melding, samt meldeskjema.

Politiet etterforsker straffbare forhold og kan selv anmelde forhold de får kjennskap til, uavhengig av hva den voldsutsatte ønsker (offentlig påtale). Dette kan lette byrden det er å anmelde noen i en nær relasjon og løfter ansvaret bort fra den voldsutsatte.

For mange voldsutsatte er ikke straffen det viktigste, men å få slutt på voldsregimet og få beskyttelse. Politiet vil vurdere eventuelle beskyttelsestiltak for den som føler seg truet eller er utsatt for vold. Politiet kan også gi informasjon og veiledning, og bidra til at både voldsutsatte og personer som utøver vold får kontakt med helse- og sosialetaten, familievernkontor, barnevern, krisesentre, behandlingstilbud, utlendingsmyndighetene, advokat, rådgivningskontor for kriminalitetsofre eller andre som kan hjelpe.

Helse- og omsorgspersonell har plikt til å varsle politiet når det er nødvendig for å avverge skade på person.

Politiet har egne koordinatorer for familievold og seksuelle overgrep i alle politidistrikter, og samarbeider med mange etater og organisasjoner for å bekjempe denne typen kriminalitet. Politiet kan nås på telefon 02 800, og oversikt over lokale politidistrikt finnes på politiets hjemmesider.

Støttesenteret for kriminalitetsutsatte er et offentlig landsdekkende tilbud som faglig og administrativt er underlagt politiet.

Alle som har vært utsatt for eller er berørt av kriminalitet, kan kontakte støttesenteret. Støttesenteret tilbyr samtaler, råd og veiledning, samt vitnestøtte både før, under og etter en rettssak. Støttesenteret kan også bistå offeret med råd og veiledning til søknader om voldsoffererstatning og rettferdsvederlag. Det er i dag etablert støttesenter over hele landet, som dekker samtlige politidistrikt.

Dinutvei.no har mer informasjon om støttesenteret.

Barnehusene er et tverrfaglig, samlokalisert tiltak rettet mot barn og unge under 18 år og personer med en psykisk utviklingshemming som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep. På Statens barnehus gjennomføres dommeravhør, medisinske undersøkelser og oppfølging og behandling. Det finnes per oktober 2018 11 Barnehus i Norge. Opptak av avhøret kan brukes i rettsak, slik at barnet selv slipper å møte i retten.

Barnehusene har som mål å redusere belastningen for barn og pårørende ved å tilrettelegge for en helhetlig ivaretakelse under avhør, og ved oppfølging etter avhør. Hovedformålet med Barnehusene er å styrke rettssikkerheten til målgruppen og sikre et samordnet tilbud til barnet og andre sårbare. Hvis offeret har en psykisk utviklingshemming er det avgjørende at dette blir gjort rede for ved anmeldelse. Det  sikrer at avhør kan bli gjennomført på Statens barnehus.

Barnehusene samarbeider med politi, lokal barneverntjeneste og øvrig hjelpeapparat, og gir råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Det kan variere hvordan dette tilbudet er utformet. Noen har egne konsultasjonsteam, andre tilbyr fortrinnsvis råd og veiledning anonymt per telefon.

Oversikt over landets barnehus og kontaktinformasjon finnes på deres nettside. 

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er en ressurs for de som i sitt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. RVTS-ene skal ha kjennskap til lokale tilbud, og bidrar til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer.