Modellen kan hjelpe de som utsettes eller utøver vold å kjenne igjen voldsmønsteret og gjøre noe med egen situasjon. Merk at ikke all vold i nære relasjoner nødvendigvis behøver å følge denne syklusen.

Spiralen går fra en rolig fase til at det bygges opp spenninger, til at volden utøves og at det deretter kommer forsoning og omsorg. Så begynner syklusen på nytt med en rolig fase som etter hvert bygger seg opp til nye voldsepisoder.

Reparasjonsfasen

Fasen etter at vold har funnet sted er preget av skam, anger og skyld. Den som utøver volden vil i denne fasen forsøke å reparere forholdet, vise at han/hun er lei seg, og angre. Barna og den voksne som utsettes for volden kan oppleve å få gaver og løfter om at ting skal bli bedre. Det er også vanlig at den som utsettes for vold bagatelliserer volden.

Spennings-/oppbyggingsfasen

Etter en tid vil reparasjonsfasen gå over og nye spenninger oppstå. Den utsatte kan bli anklaget og den som utøver volden vil tillegge den andre skyld for volden som har funnet sted.

Eskaleringsfasen

Gradvis blir spenningen trykkende, som om noe vil eksplodere. Den som har vært utsatt for vold tidligere vet at ny vold vil komme før eller siden, og kan enten tilpasse seg for å forsøke å unngå vold, eller framprovosere en reaksjon for å få det overstått. Dette kan gi den som utsettes for volden en følelse av kontroll.

Illustrasjonen er hentet fra Bufdir.