Helse- og omsorgspersonell møter voksne som kan ha nedsatt omsorgsevne på grunn av sykdom og andre psykososiale vansklingheter.

I slike situasjoner må de avklare om pasienten har mindreårige barn og dokumentere dette:

• spør pasienten eller eventuelt ledsager om de har barn / søsken
• søk eventuelt i pasientens journal eller epikriser
• søk eventuelt i Folkeregisteret

Dersom pasienten har ansvar for barn må omsorgsevnen vurderes nøye. Barnevernet må kontaktes dersom det er grunn til å tro at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen. Utover dette har barn som pårørende rett til informasjon og oppfølging, se fagprosedyrene om barn som pårørende.

Dokumenter

• om pasienten har barn eller ikke (forskrift om pasientjournal § 8 bokstav b )
  • barnas navn, fødselsdato og bosted
• hvem som har den daglige omsorgen for barna
  • pasientens relasjon til barna: foreldreansvar, daglig omsorg, samvær, søsken
  • hvor er/bor barna når pasient mottar behandling / er innlagt
• helsepersonells vurdering av om barna er godt nok ivaretatt
• om barna er informert om innleggelsen/behandlingen
• eventuell melding til barnevern (hpl. § 33)
• skriftlig eller muntlig samtykke til å gi informasjon til andre inkludert barn

Ulike foreldrefaktorer har innvirkning på deres omsorgsfunksjon og dermed barnets trivsel og vekst i vid forstand. Barn som lever i en omsorgsituasjon preget av rusmiddelmisbruk, psykisk sykdom og/eller vold/høy konflikt mellom foreldrene er i risiko for negativt samspill med foreldrene. Samtidig må det understrekes at dette kan forekomme i alle familier i alle samfunnslag.

Observasjon av samspill mellom foreldre og barn kan gi verdifull informasjon om barnets omsorgsituasjon og eventuelt styrke mistanken om mishandling. Observasjon gir et mer pålitelig materiale om atferd og samspill enn det man får gjennom redigerte og ofte tildekkende utsagn fra foreldres forklaring eller fortelling på hva som har skjedd.

Risikofylt atferd hos omsorgsperson kan være at de:

• oppsøker helsehjelp sent
• er uvanlig oppfarende, argumenterende og truende
• ikke klarer å sette barnets behov over egne behov
• innrømmer påført skade, men ofte bare delvis («Jeg slo han, men ikke så hardt»)
• er likegyldige til barnet, mangler medfølelse med barnet og gir mangelfull respons til barnet
• har urealistiske forventninger til barnet, for eksempel til mestring i undersøkelsessituasjonen, eller det kommer til uttrykk gjennom samtalen med foreldrene
• uttaler seg negativt eller nedlatende om barnet
• gjør narr av barnet
• truer barnet
• nekter å la barnet samtale uten foreldre under legekonsultasjonen
• virker nedstemte og er lite følelsesmessig involvert
• er involvert i annen type seksuell atferd, som for eksempel besittelse og bruk av overgrepsmateriale av barn, og seksuelle krenkelser mot andre enn egne barn
  • Sammenhengen mellom «hands off»- og «hands on»-overgrep er omdiskutert, men i en relativt fersk metaanalyse ble det funnet at 55 prosent av online-overgripere innrømmet å også ha begått overgrep med fysisk kontakt.

Referanse

1. NICE. When to suspect child maltreatment: National Collaborating Centre for Women’s and Children’s Health 2009. Lest 12.06.2018.
2. Killén K. Sveket I. 4 ed. Oslo: Kommuneforlaget; 2009.
3. UpToDate. Physical child abuse: Diagnostic evaluation and management. 2017. Lest 16.07.2018.

Omsorgssvikt handler om en betydelig sviktende ivaretakelse av et barns grunnleggende behov for stimulering, oppfølging og beskyttelse. I motsetning til fysisk og psykisk mishandling, seksuelle overgrep eller andre former for utnytting som er aktivt krenkelse av barns rettigheter, er omsorgssvikt oftere en mangel på handling som fører til at barnets behov ikke dekkes. Dette kan være tilsiktet eller utilsiktet.

Omsorgssvikt er å forsømme eller vanskjøtte barns grunnleggende behov på ulike måter:

• fysisk: utilstrekkelig mat, klær, hygiene, bosted og så videre
• emosjonelt: utilstrekkelig følelse av trygghet, nærvær, forutsigbarhet, positivt følelsesmessig engasjement
• utviklingsmessig: utilstrekkelig støttende og stimulerende foreldreatferd, urealistiske forventninger til barnet, barnet får ikke tilstrekkelig skolegang
• helsemessig: utilstrekkelig medisinsk, psykisk eller tannhelsemessig oppfølging
• manglende trygghet og beskyttelse: å la barnet vokse opp i et skadelig psykososialt miljø, herunder å være vitne til vold mellom foreldre, å bli forlatt uten tilsyn, eller med kvalitativt dårlig tilsyn, som utsetter barn for farer som drukning, trafikkskade, brannskade og forgiftninger

Alvorlig omsorgssvikt kan forårsake «non-organic failure to thrive», som betyr at det ikke er organiske årsaker til at barnet ikke vokser og utvikler seg som forventet.

Tegn som kan tyde på at et barn er utsatt for omsorgssvikt:

• spise-/ernæringsvansker som ikke er organisk betinget
• ekstrem over- eller undervekt
• dårlig tannhelse
• barnet virker ustelt
• forsinket utvikling, særlig språklig og sosialt
• et hjem med lite rutiner
• gråter ofte, smiler sjelden, er vanskelig å trøste
• dårlig vekst i kroppslengde og hodeomkrets

I helsevesenet må man spesielt være oppmerksom på:

• omsorgspersoner som ikke gir nødvendig medisinsk behandling til barnet / ikke følger helseråd
• omsorgspersoner som har tilgang til, men ikke følger opp behandling for barnets tannproblemer
• omsorgspersoner som gjentatte ganger unngår å møte til nødvendige oppfølgingstimer
• omsorgspersoner som ikke følger opp nødvendige barnehelseprogram som vaksinering, helse- og utviklingskontroller eller screening
• omsorgspersoner som ikke oppsøker medisinsk hjelp selv om barnet har store smerter og barnets helse og velvære er truet

Referanser

1. NICE. When to suspect child maltreatment: National Collaborating Centre for Women’s and Children’s Health 2009. Lest 12.06.2018.
2. Dubowitz H, Bennett S. Physical abuse and neglect of children. 2007;369(9576):1891-9.
3. UpToDate. Child neglect: Evaluation and management. 2018. Lest 16.07.2018.
4. Kvello, Ø. Barn i risiko. Skadelig omsorgssituasjoner (2. utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk; 2015.
5. Kent P. Et al. When is lack of supervision neglect? American Academy of Pediatrics; 2006
6. Da lykkeliten kom til verden. Statusrapport om belastninger i tidlig livsfase. Legeforeningen; 2010
7. Karen Killen. Sveket I Risiko og omsorgssvikt – etthelseproblem og tverrfaglig ansvar 5 rev. utg. Kommuneforlaget 2015
8. NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling
9. Jenny, C. et al. Recognizing and respond to Medical Neglect. American Academy of Pediatrics, 2007
10. Naughton AM, Maguire SA, Mann MK, Lumb RC, Tempest V, Gracias S, Kemp AM. Emotional, behavioural, and developmental features indicative of neglect or emotional abuse in preschool children: a systematic review. JAMA Pediatrics. 2013;167(8):769-775
11. Maguire SA, Williams B, Naughton AM, Cowley LE, Tempest V, Mann MK, Teague M, Kemp AM. A systematic review of the emotional, behavioural and cognitive features exhibited by school-aged children experiencing neglect or emotional abuse. Child: Care, Health & Development. 2015
12. Mathews B. et al: Mandatory Reporting Laws and identification of Severe Child Abuse and Neglect 2015
13. R W Block. Failure to Thrive as a Manifestation of child Neglect. American Academy of Pediatrics, 2005
14. T Kirkland et al. Etiology and evaluation of failure to thrive (undernutrition) in younger children than two years.  UpToDate, 2015
15. Krugman SD, Dubowitz H. Failure to thrive. Am Fam Physician. 2003;68(5):879-84.
16. Bhatia SK, Maguire SA, Chadwick BL, Hunter ML, Harris JC, Tempest V, Mann MK, Kemp AM. Characteristics of child dental neglect: A systematic review. Journal of Dentistry. 2014;42(3):229-239
17. British Dental Association. Child protection and the dental team. 2013. Lest 12.07.2018.