Barn med funksjonshemning
Barn med psykisk utviklingshemning eller nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
Barn med psykisk utviklingshemning har høyere risiko for å bli utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt enn barn med andre typer funksjonshemninger. I Norge har forskning vist at døve barn er mer utsatt enn barn uten funksjonshemninger. Ofte er det ikke selve funksjonshemningen, men situasjonene eller forholdene barnet befinner seg i, som fører til økt risiko.
Særlige sårbarhetsfaktorer
- Svekkete kommunikasjonsferdigheter gjør barna mer sårbare, fordi de ikke kan fortelle om det de har blitt utsatt for.
- Svekkete kognitive ferdigheter: kan ikke identifisere at det de blir utsatt for er vold og overgrep.
- Mange omsorgspersoner/hjelpere.
- Mindre mulighet til å forsvare seg.
- Sosiokulturelle oppfatninger kan føre til mobbing og vold fra jevnaldrende.
Hvordan oppdage?
Avdekking kan være vanskeligere enn hos andre barn da det kan være vanskelig å skille tegn og symptomer som skyldes vold og overgrep fra problemer som kan være en del av funksjonshemningen.
Barn med funksjonshemning kan reagere slik andre barn gjør, men det kan være vanskeligere å tolke reaksjonene. Atferdsendring, som er det vanligste signalet på overgrep, blir ofte mistolket.
Vurder barnets reaksjoner utfra dets utviklingsnivå og ferdigheter i forhold til oppgitt skademekanisme.
Utredning
Der man mistenker at et barn har blitt utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, bør det utredes på samme måte som for barn uten funksjonshemning. Den som utreder må også vurdere de unike aspektene ved barnets funksjonshemning som kan føre til skade eller forsinket hjelpesøking.
Søk hjelp fra helse- og omsorgspersonell med særlig kunnskap, som habiliteringstjenesten.