Vold og overgrep mot barn er et alvorlig helseproblem i Norge

Vold og overgrep mot barn er et alvorlig helseproblem i Norge som rammer mange, det viser tall på omfang av vold og overgrep. I 2018 gjennomførte NKVTS en omfangsundersøkelse av volds- og overgrepserfaringer og omsorgssvikt blant 9 240 ungdom i alderen 12 til 16 år. Rapporten fra denne UEVO-studien heter «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (Rapport 4/2019)». Resultane viser at barn og unge fortsatt er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep, og at noen grupper barn og unge er dårligere beskyttet enn andre. Undersøkelsen viste blant annet at:

• omkring 1 av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold som å bli sparket, slått med en hard gjenstand eller banket opp. 1 av 5 haropplevd mindre alvorlig fysisk vold i oppveksten, som for eksempel lugging, klyping, eller klaps med flat hånd
• omkring 1 av 5 har opplevd psykisk vold fra foreldre, altså gjentatte tilfeller av psykiske krenkelser. Flere jenter enn gutter hadde opplevd psykisk vold
• litt i overkant av 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen.
• i overkant av 1 av 5 har opplevd en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende, og langt flere jenter enn gutter har vært utsatt
• familieøkonomi og foreldres vansker med rus, psykisk sykdom eller kriminalitet henger sammen med å ha hatt volds- og overgrepserfaringer i oppveksten
• ungdom med en funksjonsnedsettelse har flere volds- og overgrepserfaringer enn ungdom uten

Tidligere har Velferdsforskningsinstituttet NOVA bl.a lansert rapporten: «Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015». Rapporten tar utgangspunkt i en landsrepresentativ undersøkelse blant avgangselever i videregående skole som ble utført i 2007 og 2015. Hensikten med rapporten var å få oppdatert kunnskap om omfang av vold og overgrep mot barn og unge, samt belyse utviklingstrekk over tid. I 2014 utførte Siri Thoresen og Ole Kristian Hjemdal på vegne av NKVTS forekomststudien «Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomsstudie i et livsløpsperspektiv». Studien er en tverrsnittsundersøkelse hvor 4527 norske kvinner og menn i alderen 18 til 75 år ble intervjuet over telefon. Telefonintervjuet inneholdt konkrete og detaljerte spørsmål om vold og overgrep i barndommen, vold og overgrep i voksen alder, samt psykisk helse og sosiodemografiske forhold. Studiene avdekket at:

• det ikke er uvanlig å ha opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra sine foresatte i barndommen (21-30 prosent)
• alvorlig fysisk vold fra foresatte forekom sjeldnere (5-6 prosent) enn mindre fysisk vold fra foresatte (alvorlig vold innebar å bli slått med knyttneve, sparket, banket opp, eller angrepet fysisk på annen måte fra minst en forelder gjennom oppveksten)
• av de som var blitt utsatt for alvorlig vold (5 prosent) oppga ni av ti at det hadde skjedd flere ganger (de aller fleste oppga å ha blitt utsatt for mindre alvorlige former for vold i tillegg)
• 4–9,9 prosent hadde sett eller hørt foreldre eller foresatte bruke vold mot hverandre i barndommen
• i alt 3,5–23 prosent rapporterte at de hadde opplevd minst en form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten
• jenter er betydelig mer utsatt enn gutter for alle former for seksuelle overgrep i barndommen.

Barn som har vært utsatt for en type vold er gjerne utsatt for andre volds- eller overgrepsformer

I likhet med internasjonale studier fant også studiene ved NKVTS om omfang av vold og overgrep at det er stort overlapp mellom de forskjellige voldskategoriene. Dette innebærer at barn som er utsatt for én type vold har betydelig økt sannsynlighet for også å være utsatt for andre volds- eller overgrepsformer. Dette gjelder begge kjønn. UEVO-studien viste at nesten halvparten av barna som hadde opplevd alvorlig vold fra foreldre/foresatte også hadde vært vitne til vold mellom foresatte, og majoriteten rapporterte psykisk vold.

For jenter var det også en sterk sammenheng mellom å ha vært utsatt for voldshendelser, uansett type, og seksuelle overgrep i barndommen. For gutter var den rapporterte forekomsten av seksuelle overgrep i barndommen for sjelden til å kunne undersøke samvariasjon med vold.

Personer som var utsatt for fysisk vold eller seksuelle overgrep i barndommen var også i mye større grad utsatt for vold og overgrep som voksen.

Barn som har vært utsatt for en type vold har økt sannsynlighet for å være utsatt for helseproblemer i barndom og voksen alder

En rekke studier har dokumentert at omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold er knyttet til økt risiko for psykiske helseproblemer. Dette gjaldt både for kvinner og menn, alle former for vold og omsorgssvikt, og både for utsatthet i barndom og i voksen alder. Norsk forskning har vist tilsvarende resultater. I tillegg er det også veldokumentert at vold og overgrep i barndommen er knyttet til senere somatiske sykdommer og tidlig død.

Vold og overgrep mot barn er et skjult fenomen i helse- og omsorgstjenesten

Undersøkelsen viste også at vold er et skjult fenomen. Få oppsøker helsetjenester, få anmelder forholdene, og en del forteller aldri til noen andre hva de har vært utsatt for. Dette stemmer overens med at barnevernsstatistikk og kriminalstatistikk viser et langt lavere antall saker enn hva en finner i befolkningsstudier. Videre viser barnevernsstatistikken at omkring 3 prosent av barnevernsmeldinger om vold utgår fra sykehus, lege eller tannlege og omkring 5 prosent fra helsestasjon eller skolehelsetjenesten. Det til tross for at barn utsatt for ulike former for barnemishandling har høyere generell sykelighet og sannsynligvis møter helsetjenesten oftere enn andre barn. Barna kan ha uspesifikke symptomer som dels skyldes fysisk sykdom, dels omsorgssvikt, vold eller overgrep. Barn med stort behov for helsehjelp på grunn av kronisk sykdom og/eller funksjonshemming har også økt risiko for å bli utsatt for mishandling. Det er altså grunn til å tro at helsetjenesten overser eller ikke klarer å fortolke tegn på barn som er utsatt for vold og overgrep, og mistolker påførte skader som uhellshendelser.