Generell vold

Ved behandling av unge som blir henvist til spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av aggresjon eller voldsutøvelse, må behandler vurdere risiko for at handlingene gjentas, og i hvilken grad det ligger psykisk lidelse til grunn for voldshandlingene. Det er viktig med differensialdiagnostisering. Alvorlig atferdsforstyrrelse, hyperkinetisk atferdsforstyrrelse, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, psykoselidelse, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk og tilpasningsforstyrrelse bør overveies.

Barn og unge som opplever vold i familien, enten mot seg selv eller mot andre familiemedlemmer, har høyere risiko for selv å utøve vold. Derfor bør alle unge som henvises pga. voldsutøvelse kartlegges for egen vold- og overgrepsutsatthet og behandles deretter.

For å kartlegge risiko for at unge skal utøve mer vold, kan utredningsverktøyet Structured Assessment of Violent Risk in Youth (SAVRY) brukes. SAVRY består av 24 spørsmål fordelt på tre områder: historiske risikofaktorer, sosiale/kontekstuelle faktorer og individuelle/kliniske forhold. I tillegg er det inkludert et sett med beskyttende faktorer. Hvert element skåres som lav, moderat eller høy risiko. Utredningsverktøyet passer til risikovurdering av ungdom 12-18 år.

Det er også utviklet kjønnsspesifikke verktøy for voldsrisikovurdering av ungdom. Eksempler på dette er Early Assessment Risk List for Boys 5 (EARL-20B) og Early Assessment Risk List for Girls 6 (EARL-21G).

Seksuelle overgrep

Det er vanlig at barn og unge er nysgjerrige og har stor glede av å utforske både sin egen og andres kropper, og det kan være vanskelig å vite når denne oppførselen bør føre til bekymring. Det viktigste forholdet å være oppmerksom på er om utforskingen er frivillig for involverte parter, og samtidig at utforskingen skjer mellom barn/unge som er jevne i alder og utvikling. Unge som har begått seksuelle overgrep må utredes for sine holdninger til frivillighet, gjensidighet, uvanlige seksuelle preferanser, seksuelle overgrep og hva som er lov og ikke lov. Tidligere bekymringsfull seksuell atferd eller overgrepsatferd bør kartlegges. Det må også kartlegges hvilke rutiner som må til for å skape nødvendig sikkerhet og trygghet i den unges hjem og nærmiljø.

Det er viktig å utrede:

• Behov for generell utredning psykisk helse for å avdekke eventuelt komorbiditet eller underliggende patologi som kan forklare atferden. Erfaringsvis viktig å inkludere depresjonskartlegging, f.eks. ha BDI, ettersom avdekking av slike hendelser kan føre til sjokk og sorgreaksjon i familien og hos barnet/ungdommen. Fokus på om utøver selv har vært utsatt for overgrep, f.eks. tilknytningstraumer, fysiske og seksuelle traumer. Den generelle utredningen bør inneholde vurdering av kognitive evner, sosial fungering i familie, skole og vennenettverk, barnets og familiens anamnese/historie.
• Behov for overgrepsspesifikk utredning. Risikovurderingsverktøyet ERASOR, kartleggingsverktøyet Trafikklyset og AIM2-utredning. Alle er tilgjengelig på norsk. Kontakt eventuelt V27 for mer om kliniske SSA-verktøy.

Kartleggingsverktøyet Trafikklyset – seksuell atferd blant barn og unge kan være til hjelp hvis man er i tvil om man bør være bekymret for et barns seksuelle atferd. Trafikklyset er et verktøy som kategoriserer seksuell atferd som grønn, gul og rød slik at forskjellige fagpersoner kan fatte beslutninger etter de samme standardiserte kriteriene. Estimate of Adolescent Sexual Offense Recividism (ERASOR) brukes til å vurdere risiko, men studier viser dårlig prediksjon ut over 2 år. Nytt verktøy, PROFESOR, vurderes av det norske fagmiljøet våren 2019. Deler av AIM-verktøyene kan også brukes. Verktøyene er empiriske og kunnskapsbaserte og kan brukes til utredning, risikovurdering og behandling/andre intervensjoner av barn/ungdom som er sterkt mistenkt for eller har utøvd problematisk eller skadelig seksuell atferd. Ressursenheten V27 ved Betanien sykehus har rettighet til oversetting og kursing i Norge. Kursene er tverrsektorielle, og flere kommunale helse- og omsorgstjenester har gjennomført disse.  Disse verktøyene hjelper til å differensiere alvorlighet, eventuelle behov for tiltak og/eller behov for ytterligere konsultasjon i for eksempel det lokale og/eller regionale konsultasjonsteamet. Det skal drøftes om det trengs ytterligere utredning av barnevernet (omsorgsvurdering/plassering Bufetat), justis (politi/barnehus) og/eller helse (BUP eller habiliteringstjenesten).

Ressursenhet V27 ved Betanien sykehus har utviklet en BUP-standard for hvilket arbeid som kan/bør forventes dersom BUP-er tar inn saken og/eller oppdager skadelig seksuell atferd i saker der BUP allerede er inne i saken. Standaren vil evalueres og videreutvikles gjennom det nasjonale kliniske nettverket for SSA innen psykisk helse barn og unge.