Risikovurdering i primærhelsetjenesten: barn og unge
Sikkerhetsvurdering og utredning skal gjøres av barnevern og spesialisthelsetjenesten. Ansatte i primærhelsetjenesten vil ofte bli involvert i dette arbeidet for å hindre gjentakelse og for å sikre god oppfølging, både av den som har utøvd vold og overgrep og den som har blitt utsatt.
Helsepersonells plikt til å varsle barnevernet gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Det kan være alvorlig eller gjentatt kriminalitet, vedvarende bruk av rusmidler eller annen problematisk atferd, jf. Lov om barnevern § 4-24. Å utøve vold eller overgrep må regnes som et atferdsproblem, og helsepersonell skal derfor varsle lokalt barnevern i slike saker. Barnevernet er en sentral ressurs for å sikre at tiltak iverksettes for å hindre flere overgrep og voldshandlinger. De vil blant annet varsle andre instanser som har behov for informasjonen, for eksempel skolen.
Selv om den som har utøvd vold eller overgrep er under 15 år vil avvergeplikt etter § 196 i Straffeloven gjelde ved fare for en persons liv eller helse, og det kan være nødvendig å kontakte politiet.
Dersom ansatte i primærhelsetjenesten mistenker eller får bekreftet at et barn eller en ungdom har begått seksuelle overgrep eller vært voldelig mot andre barn eller unge (inkludert kjærestevold), må det vurderes hvor alvorlig og/eller utagerende atferden er. Les mer om kartleggingsverktøy her.
Det er vanlig at barn og unge utforsker egen og andres kropp. Dersom dette skjer mot en annens vilje eller går ut over det man vurderer som normalt, bør helse- og omsorgspersonell snakke med barnet eller ungdommen om oppførselen, følge ekstra godt med og sørge for adekvat beskyttelse og oppfølging av den som blir utsatt for den uønskede atferden. Barnehusene kan brukes som en ressurs i denne prosessen.