Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid

I saker med sammensatte eller vanskelige problemstillinger vil det være nyttig med en tverrfaglig og tverretatlig drøfting, som kan gi ny forståelse og et bedre grunnlag for å velge rett tiltak. I saker der flere tjenester er involvert parallelt, er avklaring av ansvarsforhold og mandat avgjørende.

Avklaring og mandat må være forankret på ledernivå. Konkrete rutiner for hvem som skal gjøre hva og når kan bidra til god samordning i den enkelte sak. Slike rutiner og oppgavebeskrivelser bør finnes i de ulike tjenestene, for å unngå at samarbeid overlates til personlige prioriteringer og kontakter. Internkontrollforskriften skal sikre at offentlige virksomheter løser problemer knyttet til oppgavefordeling, kompetanse, ansvarsavklaring og samarbeid. Intensjonen om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan være til stede, men hvis dette ikke er satt i system kan det være vanskelig å gjennomføre i en hektisk hverdag. Det arbeides for tiden med å prøve ut flere typer modeller for tverrfaglig samarbeid som RISK, tidligere Prosjekt November, og kommunale konsultasjonsteam.

RISK

RISK –  Risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner i Oslo Øst og sentrum.

RISK er en tverrfaglig seksjon som hjelper den som er utsatt for vold, den som utøver vold og pårørende. De jobber i både anmeldte og ikke-anmeldte saker og samarbeider tett med andre hjelpeinstanser.

Kommunale konsultasjonsteam

Det er utviklet en modell for konsultasjonsteam for saker med barnemishandling, men denne modellen kan også nyttes ved vold i nære relasjoner mot yngre og eldre voksne.

Ved opprettelse av et kommunalt tverretatlig konsultasjonsteam må sammensetning av teamet, oppgaver og mandat samt politisk og administrativt forankring avklares. Dette er nødvendig for å gi teamet legitimitet og for at medlemmene får avsatt tid til teamarbeidet.  Ved små kommuner med begrenset tjenestetilbud, kan det opprettes et interkommunalt team.

Mandat og aktuelle oppgaver for det kommunale konsultasjonsteamet:
-En rådgivende funksjon i mistenkte eller bekreftede overgrepssaker som blir framlagt for teamet av helse- og omsorgspersonell (sakene anonymisert).
-Foreslå tiltak for å gjøre kjent hvilke ressurser kommunen har for håndtering av mistenkte overgrepssaker.
– Arbeide for at det faglige nettverket innen de ulike etatene utvides slik at det blir lettere å ta kontakt om samarbeid ved enkeltsaker.
– Gi innspill til hvordan helse- og omsorgstjenestene kan kvalitetssikre tjenestene til overgrepsutsatte pasienter ved å foreslå anerkjente prosedyrer og verktøy for utredning og håndtering.
-Foreslå tiltak for å fremme handlingskompetanse og – beredskap innen overgrepsproblematikk for ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
– Være en høringsinstans for den politiske og administrative ledelsen ved forslag om tiltak for å forebygge vold i nære relasjoner.
– Være en døråpner og supplement til tverrfaglig og -etatlig samarbeid på individnivå og ikke en erstatning for dette.

Sammensetning av teamet
Teamet bør ha medlemmer fra de ulike tjenestene/etatene som har kompetanse om vold og/eller er ansatt i viktige tjenester for voldutsatte voksne, for andre berørte og for helse- og omsorgspersonell som arbeider med voldsutsatte. Eksempler på medlemmer er representant fra: Fastlege, hjemmebasert omsorg, institusjonsbasert omsorg, psykisk helsetjenester, vergemålsmyndigheten hos fylkesmannen, krisesenteret og familievoldskoordinatoren i politiet. Der hvor det er en Vern for eldre tjeneste, bør denne inngå i temaet. Annet personell kan trekkes inn ved behov som kommuneadvokaten eller ressurspersoner i spesialisthelsetjenesten.