Henvisningsrutiner

For å unngå unødvendige henvisninger og for lang ventetid er det viktig å sende henvisning på riktig måte med all nødvendig informasjon. Noen tjenester krever heller ikke henvisning.

Helsedirektoratets henvisningsveileder er et viktig verktøy å når i henvisningen. At henvisningen er sendt på korrekt vis utelukker ikke at tjenesten som mottar henvisningen kan kontakte henviser for mer informasjon. Mange tilbud krever ikke henvisning, slik som Alternativ til vold, Familievernkontor og krisesentre. Det kan allikevel være nyttig å gi en oppsummering av pasientens problemstilling, situasjon og ressurser.

Det er viktig med god kommunikasjon i individuelle saker der flere tjenester er involvert. Det kan være nyttig med en fast kontaktperson  i hver av tjenestene, som kan gjøre det enklere å ta kontakt.

Bedre kommunikasjon vil gi bedre henvisningskvalitet, mulighet for å sette inn tiltak i ventetiden og at flere instanser kan arbeide parallelt. Det bør utvikles rutiner for tilbakemelding for å inkludere aktuelle instanser i alle faser ved en sak. Slik kan flere tjenester bidra i større grad under utredning og behandling. Det er fastlegen som har det faglige og medisinske ansvaret for en pasient, og det er viktig at pasient følges nøye opp selv om de er henvist til videre behandlingstilbud. Fastleger bør alltid sette opp oppfølgingsmøter for å følge pasienten og for å sikre at han eller hun får nødvendig hjelp videre i systemet.

Referanser

  1. Andersson, H. W og Norvoll, R. Samhandling mellom kommunale tjenester og BUP-kvalitet og innhald i henvisningen og epikrisen. 2006. Oslo: Sintef Helse. Lest 25.06.2018.

  2. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veileder til krisesenterloven. 2015. Lest 25.06.2018.

  3. Departementene. Brukerrettet veiledning, forskrift og kommentarer. Forskrift om systematisk helse-, miljø-og sikkerhets arbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Utgitt 1997. Oppdatert 2014. Lest 25.06.2018.

  4. Elstad, T., Steen, T og Larsen, G. Samhandling mellom et distriktspsykiatrisk senter og kommunalt psykisk helsearbeid: ansattes erfaringer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 2013;10(4):296-305.

  5. Helsedirektoratet. Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. IS-2076. 2014. Lest 25.06.2018.

  6. Helsedirektoratet. Henvisningsveileder Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Oppdatert 2015. Lest 25.06.2018.

  7. Kaurstad, G. og Bachmann, K. Kvalitet i alle ledd. En analyse av endringsbehov i utrednings- og behandlingslinjer for barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. 2013. Molde: Møreforskning Molde AS.

  8. Kaurstad, G., Bachmann, K., Bremnes, K. og Groven, G. Trygg oppvekst - helhetlig organisering av tjenester for barn og unge. 2015. Molde: Møreforskning Molde AS.