Den som utøver vold er ikke alltid bevisst på at det personen gjør regnes som vold og har alvorlige konsekvenser for den psykiske og fysiske helsen til den som utsettes. Andre er svært klar over alvorsgraden i det de gjør, men har av ulike årsaker vansker med å få til å slutte. Mange kan oppleve mye skam og ha vansker med å håndtere egne følelser. Ikke sjelden er de som utøver vold selv blitt utsatt for vold tidligere i livet. Den som utøver volden er selv ansvarlig for sine handlinger, men helse- og omsorgspersonell er viktige støttespillere i å hjelpe ham/henne til å ta ansvar for å endre sin voldsatferd. Det finnes flere hjelpetilbud.

Utøvelse av vold i nære relasjoner er et komplekst fenomen, og det finnes mange forklaringsmodeller. Fokuset ligger på alt fra kulturelle og strukturelle årsaker til nevrobiologiske mekanismer. Ingen forklaringsmodell forklarer utøvelse av vold alene, men mange har nyttige perspektiver. Når du som helse- og omsorgspersonell står overfor en person du tror utøver vold, er det særlig viktig å unngå at samtalen låser seg fast. Her er noen poenger å ta med seg:

1) Det er verken å avklare eller forklare årsak eller løsning som er din oppgave, men å snakke med den du sitter overfor på en måte som hjelper ham/henne til å finne motivasjon og mot til å snakke om volden og søke hjelp.

2) Selv om vold har mange viktige dimensjoner og årsaker, er det nyttig å snakke om det som ligger nærmest opplevelsen til den som utøver volden. Behandlingsmodeller i Norge har et fokus på vold som en måte å håndtere vanskelige følelser på, knyttet til f. eks. sjalusi, sårbarhet og avmakt, samt fokus på strategier for å mestre sinne på andre måter. Se også hvordan å snakke om volden.

3) Det er heller ikke din oppgave å ta stilling til eller forsøke å endre pasientens/brukerens forståelse av årsakene til volden. Det kan virke som det er mer nyttig å utforske pasientens/brukerens opplevelse, ønsker om endring og eventuelt utfordringer han/hun har opplevd i egne erfaringer med å prøve og endre seg.