Definisjoner
Negativ sosial kontroll er en form for vold i nære relasjoner. Fysisk og psykisk vold som nedverdigelser, trusler og utstøtelse vil være ledd i denne kontroll. Når dette utløses av gruppens eller familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære eller anseelse, kan dette kalles æresrelatert vold. Tvangsekteskap er en alvorlig form for omsorgssvikt.
For å forebygge og tilby hjelp til de som står i fare for å bli, blir eller har blitt utsatt for negativ sosial kontroll og/eller tvangsekteskap er det viktig å forstå mekanismene bak denne formen for vold. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utviklet en veileder til barneverntjenesten som også utdyper fenomenforståelsen.
Negativ sosial kontroll forstås som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Det som kjennetegner negativ sosial kontroll, er at den fratar eller begrenser personers grunnleggende rett til å bestemme over eget liv og framtid i henhold til deres alder og modenhet. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Æresrelatert vold utøves ofte av flere enn en person og forekommer i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Volden utløses av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære eller anseelse. Jenter og kvinner er særlig utsatt da familiens ære ofte knyttes til deres seksuelle atferd. Gutter og menn kan også bli utsatt for æresrelatert vold.
Tvangsekteskap kan defineres som et ekteskap som er organisert slik at minst én av ektefellene ikke har:
- en reell mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier
- en reell mulighet til å velge en annen partner på tvers av familiens ønsker uten å bli utsatt for represalier
- samtykket til ekteskap etter utilbørlig press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold.
Den utsattes egen opplevelse av tvang må tillegges stor vekt. Tvangsekteskap er forbudt ifølge norsk lov og har en strafferamme på inntil seks år.
Barneekteskap kan defineres som ekteskap der en eller begge av partene er under 18 år. Ekteskapsloven §1a bestemmer at den som er under 18 år ikke kan inngå ekteskap. Fra og med 1. juli 2018 er det ikke lenger mulig å gjøre unntak fra denne regelen.
Arrangert ekteskap innebærer at familien/storfamilien er involvert i å finne en partner til den som skal gifte seg. Frivillig arrangerte ekteskap, der begge parter ønsker det og er over 18 år, er lovlig i Norge.