Henvisningsrutiner

For å unngå unødvendige henvisninger og for lang henvisningstid er det viktig at henviser sender henvisning på riktig måte, med all nødvendig informasjon. Noen tjenester krever heller ikke henvisning.

Hvordan skrive henvisning korrekt?

At henvisningen er sendt på korrekt vis utelukker ikke at tjenesten som mottar henvisningen kan kontakte henviser for mer informasjon. Ny henvisningsveileder fra Helsedirektoratet bør brukes. Mange tilbud krever ikke henvisning, slik som Alternativ til Vold eller familievernkontorer. Det kan allikevel være nyttig å gi en oppsummering av klientens problemstilling, situasjon og ressurser.

God kommunikasjon i henvisningssaker

Videre er det viktig med god kommunikasjon i individuelle saker der flere tjenester er involvert. Selv om fastlege har henvist videre til spesialisthelsetjenesten, vil fastlegen fremdeles kunne møte sin pasient og vil ha nytte av å vite hvordan behandlingen går. Det kan være bra med en fast kontaktperson  i hver av tjenestene, som kan gjøre det enklere å ta kontakt. Det er fastlegen som har det faglige og medisinske helseansvaret for pasienten.

Bedre kommunikasjon vil gi bedre henvisningskvalitet, mulighet for å sette inn tiltak i ventetiden og at flere instanser kan arbeide parallelt. Det bør utvikles rutiner for tilbakemelding for å inkludere aktuelle instanser i alle faser ved en sak. Slik kan flere tjenester bidra i større grad under utredning og behandling. Det er fastlegen som har det faglige og medisinske ansvaret for en pasient, og det er viktig at pasient eller bruker følges nøye opp selv om de er henvist til videre behandlingstilbud. Sett alltid opp oppfølgingsmøter for å følge pasienten og for å sikre at han eller hun får nødvendig hjelp videre i systemet.

Referanser

  1. Andersson, H. W og Norvoll, R. Samhandling mellom kommunale tjenester og BUP-kvalitet og innhald i henvisningen og epikrisen. 2006. Oslo: Sintef Helse. Lest 25.06.2018.

  2. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veileder til krisesenterloven. 2015. Lest 25.06.2018.

  3. Departementene. Brukerrettet veiledning, forskrift og kommentarer. Forskrift om systematisk helse-, miljø-og sikkerhets arbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Utgitt 1997. Oppdatert 2014. Lest 25.06.2018.

  4. Elstad, T., Steen, T og Larsen, G. Samhandling mellom et distriktspsykiatrisk senter og kommunalt psykisk helsearbeid: ansattes erfaringer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 2013;10(4):296-305.

  5. Helsedirektoratet. Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid i kommunene. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. Lest 10.08.2018.

  6. Helsedirektoratet. Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Publisert 2015, oppdatert 2018. IS-2651. Lest 25.06.2018.

  7. Kaurstad, G. og Bachmann, K. Kvalitet i alle ledd. En analyse av endringsbehov i utrednings- og behandlingslinjer for barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. 2013. Molde: Møreforskning Molde AS.

  8. Kaurstad, G., Bachmann, K., Bremnes, K. og Groven, G. Trygg oppvekst - helhetlig organisering av tjenester for barn og unge. 2015. Molde: Møreforskning Molde AS.

  9. Nordanger, D., Johansson, E., Nordhaug, I., Dybsland, R. & Johanson, W. Konsultasjonsteam-modellen i Vest-Norge: De første systematiserte erfaringene. Norges Barnevern, Universitetsforlaget. 2012; 89(1-2):4-14.