Krisesenterloven § 2 slår fast at kommunen har ansvar for å sørge for et krisesentertilbud. Alle kommuner (interkommunalt samarbeid) i Norge er lovpålagt å ha et krisesenter, og oversikt over lokale krisesenter finnes på Krisesentersekretariatets nettsider. 

Tilbudet skal være rettet mot personer utsatt for vold i nære relasjoner og som har behov for veiledning eller et midlertidig botilbud. Krisesentrene gir midlertidig botilbud med beskyttelse for kvinner og menn og deres barn, og oppfølging, råd og veiledning på dagtid for de som ikke har et botilbud

Helse- og omsorgspersonell og andre som møter voldsutsatte kan ringe for å konferere, drøfte problemstillinger og få råd. Krisesenteret har også en telefonvakt-tjeneste for både hjelpepersonell og utsatte. Ansatte på krisesentrene kan også gi opplæring om vold og reaksjoner på vold til samarbeidspartnere ved behov.

Alle krisesentre har også barne- og ungdomsansvarlige som har kompetanse på barn og på vold, omsorgssvikt og overgrep. De kan ha samtaler med barn, med foresatte, dokumentere observasjoner og gi råd og veiledning om blant annet omsorgsrollen. I for eksempel tverrfaglige konsultasjonsteam, burde kompetansen til krisesentrene være nyttig.

Familievernkontorene gir råd og veiledning til par, familier og barn som opplever vansker, konflikter eller kriser. Tilbudene ved familievernkontorene varierer.  Enkelte kontorer har individuelle tilbud som sinnemestringskurs til utsatte for vold og/eller personer som utøver vold. Brukere må kontakte det lokale kontoret for å høre hva kontoret kan tilby, eller eventuelt henvise til. Oversikt over nærmeste familievernkontor finnes på Bufdirs nettsider. Du finner også oversikt over og omtale av familievernet på 15 språk på dinutvei.no.  

Familievernet krever ikke henvisning, og tjenesten er gratis. De ansatte i familievernet har taushetsplikt, og deler kun opplysninger med andre dersom personen det gjelder samtykker til dette, eller det er fare for liv og helse.

Dersom det avdekkes vold mot en voksen person må det kartlegges om det er barn eller andre sårbare i personens nærhet. Vold mot mor eller far er omsorgssvikt mot barnet, og helse- og omsorgspersonell plikter å melde fra til barneverntjenesten i slike saker. Barnets sikkerhet må også vurderes.

Hvis du er usikker og ønsker råd om du bør melde en sak, kan du ringe til barneverntjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt. Her finnes også råd til melding, samt meldeskjema.

Politiet etterforsker straffbare forhold og er ofte meldende instans uavhengig av hva den voldsutsatte ønsker (offentlig påtale). Dette kan lette byrden det er å anmelde noen i en nær relasjon og er ment å løfte ansvaret bort fra den voldsutsatte.

For mange voldsutsatte er ikke straffen det viktigste, men å få slutt på voldsregimet og få beskyttelse. Politiet vil vurdere eventuelle beskyttelsestiltak for den som føler seg truet eller er utsatt for vold. Politiet kan også gi informasjon og veiledning, og bidra til at både voldsutsatte og -utøvere får kontakt med helse- og sosialetaten, familievernkontor, barnevern, krisesentre, behandlingstilbud, utlendingsmyndighetene, advokat, rådgivningskontor for kriminalitetsofre eller andre som kan hjelpe.

Helse- og omsorgspersonell har plikt til å varsle politiet når det er nødvendig for å avverge skade på person.

Politiets arbeid mot familievold har høy prioritet. Det er egne koordinatorer for familievold og seksuelle overgrep i alle politidistrikter, og politiet samarbeider med mange etater og organisasjoner for å bekjempe denne typen kriminalitet. Politiet kan nås på telefon 02 800, og oversikt over lokale politidistrikt finnes på politiets hjemmesider.

Barnehusene er et tverrfaglig, samlokalisert tiltak rettet mot barn og unge og andre sårbare som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep. På Statens Barnehus gjennomføres dommeravhør, medisinske undersøkelser og oppfølging og behandling. Opptak av avhøret kan brukes i rettsak, slik at vedkommende selv slipper å møte i retten.

Barnehusene har som mål å redusere belastningen for barn og pårørende ved å tilrettelegge for en helhetlig ivaretakelse under avhør, og ved oppfølging etter avhør. Det finnes per oktober 2018 11 Barnehus i Norge. Hovedformålet med Barnehusene er å styrke rettssikkerheten til målgruppen og sikre et samordnet tilbud til barnet og andre sårbare.

Barnehusene samarbeider med politi, lokal barneverntjeneste og øvrig hjelpeapparat, og gir råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Det kan variere hvordan dette tilbudet er utformet. Noen har egne konsultasjonsteam, andre tilbyr fortrinnsvis råd og veiledning anonymt per telefon.

Les mer om barnehusene her. 

Referanse

1. Faller KC, Palusci VJ. Children’s advocacy centers: Do they lead to positive case outcomes? Child Abuse & Neglect. 2007;31:1021-1029.

Alarmtelefonen 116 111 er en gratis og døgnåpen nødtelefon for barn og unge som er redde eller har det vanskelig hjemme. Voksne som er bekymret for barn kan også ringe nummeret. Nødtelefonen er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. Tjenesten kan også nås per e-post, SMS og på telefon fra utlandet. Man kan være anonym med mindre man er offentlig ansatt og meldeplikten er utløst.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. UDI har ansvar for å behandle søknader om beskyttelse (asyl) eller andre søknader om oppholdstillatelse, herunder søknader om tillatelse etter mishandlingsbestemmelsen og begrenset oppholdstillatelse for ofre for menneskehandel. UDI behandler også søknader om assistert retur med IOM (The International Organization for Migration). I tillegg har UDI ansvar for å tilby asylsøkere og personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse, innkvartering i asylmottak. UDI skal tilby mottaksplass for mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år bor i omsorgssentre, som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for.

Utlendingsnemnda (UNE) behandler klager over avslag truffet av UDI.

Personer som har kommet til Norge på familieinnvandring med samboer eller ektefelle, kan søke om en egen oppholdstillatelse for seg og eventuelle barn i Norge dersom personen(e) er utsatt for mishandling i forholdet. Hvis ekteskapet gjøres ugyldig på grunn av tvangsekteskap, kan den utsatte også søke om en egen oppholdstillatelse. Personer som frykter å bli utsatt for mishandling i hjemlandet, kan søke om beskyttelse (asyl) i Norge.  Personer som er utsatt for utnytting i menneskehandel, kan søke om refleksjonsperiode. Det finnes også andre typer oppholdstillatelser. For mer informasjon, se udi.no/vold.

UDI kan gi informasjon og veiledning om regelverket og hvordan den utsatte kan søke om en tillatelse. Dersom det kan være behov for tilrettelagt botilbud på asylmottak, kan helsearbeidere informere UDIs regionkontor eller aktuelt mottak.

IMDi er et forvaltningsorgan og kompetansesenter som skal styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold.

IMDis hovedoppgaver er blant annet å: samarbeide med kommuner om bosetting, norskopplæring og grunnleggende kvalifisering av flyktninger og deres familiegjenforente, følge opp introduksjonsloven, forvalte viktige økonomiske virkemidler innenfor integrerings- og mangfoldsarbeidet, være nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og følge opp tiltak i regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap. For mer informasjon, se IMDIS nettsider.

Konfliktrådet er et tilbud til alle, uavhengig av alder. Tjenesten er gratis og tilbys over hele landet. Konfliktrådet behandler både straffbare forhold og sivile konflikter. Alle kan ta uforpliktende kontakt med konfliktrådet for informasjon, råd eller veiledning om en aktuell sak. Det finnes 22 konfliktråd i Norge, og en del har kompetanse på vold i nære relasjoner.  Les mer om konfliktrådet her.

De oppsøkende tjenestene er et tilbud til all ungdom, men har et særlig ansvar overfor sårbare unge som av forskjellige årsaker har utfordringer knyttet til sosial integrering. Utekontakter driver oppsøkende arbeid, kartlegging, samtaler og aktivitet med ungdom for å fremme endring av uønsket atferd eller belastende livssituasjon. Cirka 80 kommuner har slike tjenester.

Stine Sofie-senteret driftes av Stine Sofies stiftelse. Stine Sofie-senteret er et kurs- og mestringssenter for volds- og overgrepsutsatte barn og unge. Her kan de komme sammen med sine trygge voksne og søsken. Tilbudet gjelder naturlig nok også de som bor i fosterhjem eller bor over lengre tid i beredskapshjem eller institusjon.