PTSD hos barn er en lidelse med høy komorbiditet, og er ofte assosiert med angst- og depressive lidelser. I tillegg er det vist at barn med PTSD har økt risiko for ulike typer atferdsvansker og rusproblemer i ungdomstiden. Dersom barnet utredes lang tid etter at vold, overgrep eller omsorgssvikt har skjedd, kan posttraumatiske stressymptomer være mindre tydelige, mens annen psykopatologi som depresjon og generell angst er mer framtredende.

PTSD kan ikke diagnostiseres uten at symptomene utvikler seg etter at barnet har opplevd en eller flere hendelser. Hendelsenes karakter skal være av usedvanlig truende eller katastrofal art; hendelser som mest sannsynlig ville framkalt sterkt ubehag hos de fleste.

De traumatiske hendelsene kan være svært ulike, og denne ulikheten bidrar til ulikhet i reaksjonsmønster og varighet. Barnemishandling er oftest ikke et avgrenset traume. Barnet kan leve med trusler, vold og ulike former for psykisk mishandling gjennom hele oppveksten. Dette vil ha innvirkning på det kliniske bildet.

Diagnosekriterier for PTSD

Den potensielt traumatiserende hendelsen(e) og de emosjonelle reaksjonene knyttet til denne utgjør en «stressor» (kriterie A). A-kriteriet betyr at barnet har vært eksponert for død eller trussel om død, faktisk eller trussel om skade, eller faktisk eller trussel om seksuell vold i form av:

• direkte eksponering
• vitneopplevelse
• indirekte, ved å få vite om en nær venn eller slektning har opplevd noe av de ovenstående

Potensielt traumatiserende hendelser inkluderer:

• vold/mishandling: fysisk, seksuelt, emosjonelt
• vitne til vold: hjemme, ute, på skolen
• ulykker
• katastrofer
• krig
• medisinsk behandling
• selvmord
• plutselig død av nær person

Barn som har opplevd en slik hendelse og har utviklet PTSD, vil i ulik grad ha symptomer på gjenopplevelse, unngåelse, negative endringer i tanker og følelser og økt fysiologisk respons.

Gjenopplevelse (B)

• tanker og bilder
• plagsomme drømmer
• hendelsen skjer igjen
• intense følelser ved påminnelse
• fysiologiske reaksjoner ved påminnelse

Unngåelse (C)

• tenke på, ha følelser om eller snakke om
• aktiviteter, steder eller mennesker

Negative endringer i tanker og følelser (D)

• problemer med å huske viktige aspekter
• negative antakelser om selv, andre eller verden
• redusert interesse i tidligere aktiviteter
• fremmedgjøring
• innskrenket følelsesliv
• klandre seg selv eller andre
• negativ emosjonell tilstand (frykt, skyld, skam)

Endring i fysiologisk respons (E)

• irritabilitet/sinneutbrudd
• uforsvarlig, selvdestruktiv atferd
• årvåkenhet
• skvettenhet
• konsentrasjonsproblemer
• søvnproblemer
• fysiologiske reaksjoner på påminnelse

Det er også viktig å vurdere differensialdiagnoser til psykiske tegn etter mishandling, som for eksempel ADHD eller atferdsvansker.

Klinikere og forskere har vært usikre på om barn som strever med psykiske plager etter en traumatisk hendelse ble forstått og diagnostisert for sine posttraumatiske stressymptomer. For små barn må man i større grad basere seg på observasjoner av barnets atferd. Det blir hevdet at spørsmål om gjenopplevelse av hendelsen må erstattes av observerbare tegn på gjenopplevelse, slik som repeterende lek eller lek med traumatisk innhold. Sosial tilbaketrekning kan være uttrykk for unngåelse av traumerelaterte stimuli. Tap av ervervede ferdigheter og språk, separasjonsangst og nye utbrudd av sinne og redsel som ikke nødvendigvis er relatert til traumet kan også være uttrykk for traumesymptomer.

I tillegg kan det være problematisk å vurdere funksjonsnedsettelse hos små barn. Det er også vist at små barn kan streve med enkelte posttraumatiske symptomer hyppig eller veldig intenst (for eksempel irritabilitet, sinne eller vonde drømmer) uten at kravene til diagnosen er oppfylt. Slike enkeltsymptomer kan påvirke barns daglige fungering i stor grad. I klinisk vurdering av barn som har opplevd en traumatisk hendelse er det derfor god grunn til å være oppmerksom på enkeltsymptomers betydning og vurdere både hyppighet og intensitet av enkeltsymptomer.

PTSD hos barn under 6 år (DSM-5)

Gjenopplevelse

• mareritt (kan ha ugjenkjennelig innhold)
• repetetiv lek
• hendelsen spilles ut

Aktiv unngåelse + negative endringer i tanker og humør

• forsøker å unngå aktiviteter, steder eller mennesker
• negativ emosjonell tilstand

Endring i fysiologisk aktivering

• raserianfall
• årvåkenhet/vaktsomhet
• skvettenhet
• konsentrasjonsproblemer
• søvnproblemer

Kompleks PTSD

Dette er en diagnose som vil bli inkludert i den europeiske diagnostiske manualen, ICD-11 når den kommer. Denne diagnosen er knyttet til å ha opplevd ekstreme hendelser som ofte har vært vedvarende og repeterende (som tortur, vold i hjemmet og gjentakende seksuelle overgrep).

Barn og unge som har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt kan ofte vise både kroppslige, somatiske, atferdsmessige, følelsesmessige og sosiale vansker. Ofte er «regulering» benyttet som en samlebetegnelse på hvordan barnet håndterer alle disse aspektene. Barn og unge som er utsatt for vold og overgrep kan utvikle et mønster av reguleringsvansker på tvers av diagnoser og symptomer. Barn og unge som har opplevd vold og overgrep kan ha grunnleggende vansker med å regulere både oppmerksomhet, følelser og kroppslig aktivering. Dette kan igjen gi atferdsmessige og sosiale vansker.

Et eksempel på hvordan barn og unge som har opplevd vold og overgrep kan slite med sosiale relasjoner, er at de kan ha vansker med å finne en balanse mellom utforskende og trygghetssøkende atferd. Noen kan bli veldig klengete, mens andre kan framstå helt usårbare, og eventuelt avvise kontakt og nærhet.

I tabellen under er det beskrevet noen psykiske signaler som barn og unge kan vise og uttrykke etter å ha opplevd vold, overgrep eller omsorgssvikt. De er delt inn etter aldre hos barnet/ungdommen. Signalene gjelder ikke for alle som har opplevd vold og overgrep. Disse signalene og reaksjonene kan også forekomme ved sykdom, stor sårbarhet hos barnet eller som reaksjon på andre livsbelastninger. De psykiske signalene burde også ses i lys av andre tegn på vold og overgrep hos barn.

Småbarn som utsettes for mishandling kan utvikle tilknytningsvansker, og tidlig mishandling har spesielt blitt knyttet til desorganisert tilknytningsforstyrrelse. Desorganisert tilknytning gjør at barn senere har mindre kompetanse når det gjelder kvalitet på lek og konfliktløsning sammen med jevnaldrende, strever med følelsesregulering og sosiale og kognitive oppgaver, ofte blir avvist av jevnaldrende og har økt sårbarhet for aggresjon og atferdsvansker.

Barn og unge som har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt, kan rapportere om depresjon og angstlignende vansker. For å hjelpe på best mulig måte er det best å utrede barnet for PTSD.

Barn og unge som har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt, har også høyere risiko for å utvikle rusmiddelproblemer. For å hjelpe på best mulig måte er det best å utrede barnet for PTSD.

Barn og ungdom som har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt, har også høyere risiko for å oppleve atferdsvansker. For å hjelpe på best mulig måte er det best å utrede barnet for PTSD, reguleringsvansker og tilknyntningsvansker.

Det er normalt at barn framviser en eller annen form for seksuell atferd. Fenomenet er likevel ofte årsak til bekymring hos foreldre og andre omsorgspersoner. Dette kan variere fra normal og aldersadekvat utforsking av egne kjønnsorganer og seksualitet til klart unormal og bekymringsfull atferd. Atferden kan være assosiert med å ha opplevd vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Følgende seksuelle atferd regnes som uvanlig og svært uvanlig blant barn.

Uvanlig atferd:

• spørre jevnaldrende og voksne om å være med på spesifikke seksuelle handlinger
• innføring av objekter i kjønnsorganer
• etterligning av samleier
• beføle kjønnsorganene til dyr
• seksuell atferd som virker forstyrrende på andre
• atferd som er vedvarende og vanskelig å avlede

Svært uvanlig atferd:

• enhver seksuell atferd som involverer barn hvor aldersforskjellen er mer enn fire år
• et spekter av seksuell atferd som utøves daglig/regelmessig
• seksuell atferd som resulterer i fysisk smerte
• seksuell atferd som er assosiert med andre former for fysisk aggressiv atferd
• seksuell atferd som innbefatter tvang
• seksuell atferd som er vedvarende, og hvor barnet blir sint ved forsøk på distraksjon