Offentlige helse- og omsorgstjenester

Ut over behandlingstilbudene til personer som utøver vold og overgrep, finnes det mange aktører som kan være relevante å samarbeide med.

Under oppsummeres relevante helse- og omsorgstjenester.

Psykisk helsetilbud i kommunene

Psykisk helse- og rustjenester i kommunene er organisert på ulike måter. De tilbyr ulike typer tiltak som kartlegging og vurdering, behandling, rehabilitering, oppfølging i bolig, dagtilbud og arbeidstiltak. Hoveddelen av de ansatte innen psykisk helse og/eller rustjenester har høyere utdanning, og flere har spesial- eller videreutdanning. Kommunene ansetter også stadig flere psykologer, som bidrar til å styrke kommunenes kompetanse og komplementere tilbudene.

Alle kommuner har et psykososialt kriseteam, som kan kontaktes av personer som er i krise eller deres pårørende, og av andre, som politi og legevakt. Tjenestene skal være gratis, har kort eller ingen ventetid og henvisning er ofte ikke nødvendig. Se egen kommune for oversikt over tilbud.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

Alle barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker skal ha tilbud til barn og unge under 18 år som har begått seksuelle overgrep, eller har utøvd vold.

BUP tilbyr utredning og behandling ved psykiske lidelser til barn, unge og deres familier. Ved behov for et mer omfattende tilbud kan BUP henvise til dag- eller døgnbehandling.

Samarbeid med omsorgspersoner og andre pårørende er en viktig del av tilbudet. BUP samarbeider med ulike tjenester i kommunen, blant annet barnevern, helsestasjon- og skolehelsetjeneste og barnehage/skole, i tillegg til den øvrige spesialisthelsetjenesten.

BUP-ene skal også bistå kommunene med råd og veiledning. 

 

Distriktspsykiatriske sentre (DPS)

DPS-er skal ha et tilbud til personer som utøver eller har utøvd vold.

Et distriktspsykiatrisk senter (DPS) er den delen av psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten som har hovedansvaret for å gi behandlingstilbud i et gitt geografisk område, både i akuttsituasjoner og på bakgrunn av henvisninger. DPS er organisert i helseforetakene, og samarbeider med kommunene og de spesialiserte sykehusavdelingene. Sentrene gir et allmennpsykiatrisk tilbud på individnivå og i grupper, og tilbyr utredning og behandling i form av poliklinisk-, ambulant-, dag- eller døgnbehandling. Fastleger og psykologer kan henvise til DPS.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

De regionale helseforetakene er ansvarlige for å gi et tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud til mennesker med problematisk bruk eller avhengighet av rusmidler. Tilbudet skal omfatte akuttbehandling, poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke. TSB har et særlig ansvar for å tilby behandlingsopplegg som integrerer psykiske lidelser, kognitiv svikt, somatiske sykdommer og sosiale problemer.

Fastlege

Fastlegen har ansvar for et helhetlig perspektiv for utredning, behandling og oppfølging av sine pasienters somatiske og psykiske lidelser, og skal henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov. Fastlegen har ansvar for somatisk utredning og oppfølging selv om spesialisthelsetjenesten er koblet på.

De fleste som er bosatt i Norge har krav på fastlege. Fastlegene og fastlegeordningen er en sentral del av primærhelsetjenesten. Fastlegen dekker hele befolkningen, og er for mange den mest stabile kontakten i tjenestetilbudet. Alle som ønsker det, skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til.

Fastlegen er en viktig ressurs for arbeid med vold i nære relasjoner, da den ofte kjenner til pasientens historie samt øvrig familie og nettverk.

Lavterskel helsetilbud til personer med rusmiddelproblemer

Lavterskel helsetilbud til personer med alvorlige og langvarige rusmiddelproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske, somatiske og sosiale problemer, skal bidra til bedret helsetilstand og livssituasjon. Det tilbys ulike skadereduserende tiltak, og flere kommuner har etablert brukerrnære lavterskel helsetilbud.

Re-/Habiliteringstjenesten

Habiliteringstjenestene er å finne i de enkelte fylker, de er som regel delt i Habiliteringstjeneste for barn og Re-/Habiliteringstjeneste for voksne. Disse kan være ulikt organisert.

Habiliteringstjenestene er en del av spesialisthelsetjenesten, og er organisert gjennom helseforetakene. Habiliteringstjenestene for barn er ofte somatisk forankret, mens habiliteringstjenestene for voksne ofte kan være forankret i psykisk helsevern. Habiliteringstjenesten er et tilbud man kan søke bistand hos dersom vedkommende har en utviklingshemning eller en annen diagnose som faller inn under habiliteringstjenestene. Fastlegen eller spesialisthelsetjenesten kan henvise videre til habiliteringstjenesten.