• Bakgrunnsopplysninger
  • Jenta har bakgrunn fra et land, region og/eller en etnisk gruppe som tradisjonelt praktiserer kjønnslemlestelse.
  • Jentas mor er kjønnslemlestet.
  • Jenta har eldre søstre som er kjønnslemlestet.
  • Jenta er i «vanlig alder» for kjønnslemlestelse (vanlig alder varierer mellom land, regioner og etnisk bakgrunn, og endres over tid og ved migrasjon. Alder for risiko kan være lavere eller høyere enn vanlig alder for praksisen i hjemlandet).
• Kort botid i Norge (mindre enn 5 år)
• Forestående reise
  • Det er gitt opplysninger om en forestående utenlandsreise til familiens hjemland.
  • Foreldre søker om, eller har fått innvilget, forlenget ferie for jenta.
  • Jenta skal reise alene til besteforeldre eller andre omsorgspersoner i utlandet.
  • Det kan ikke utelukkes at kjønnslemlestelse kan utføres også i Norge eller i et annet vestlig land.
• Konkrete opplysninger
  • Jenta selv eller andre som står henne nær gir opplysninger om at hun kan bli utsatt for kjønnslemlestelse.
• Holdninger
  • Jentas foreldre er positive til praktisering av kvinnelig kjønnslemlestelse.

Tegn som ikke automatisk kan tolkes som risiko for kjønnslemlestelse

• Det finnes ingen indikasjoner på at klesdrakt, som for eksempel grad av tildekning har sammenheng med utsatthet eller risiko for kjønnslemlestelse.
• Religion er heller ikke et klart tegn. Kjønnslemlestelse praktiseres av muslimer, men ikke i alle muslimske land. I områder med mange muslimer, slik som i India og Pakistan, er kjønnslemlestelse uvanlig selv om bohra-gruppen utgjør et unntak. Også kristne praktiserer kjønnslemlestelse i land der kjønnslemlestelse er vanlig.
• I noen land gir høyere utdanning og urban bosetting noe lavere risiko for kjønnslemlestelse, mens det i andre land er omvendt.

 

Det finnes ingen forskningsbasert kunnskap om hvordan man kan identifisere kjønnslemlestelse uten ved direkte spørsmål sammenholdt med en underlivsundersøkelse.

Tegn og symptomer vil variere etter om kjønnslemlestelsen skjedde for lang eller kort tid siden, type kjønnslemlestelse og komplikasjoner. Dersom man har mistanke om at et inngrep har skjedd etter flytting til Norge, kan man se etter endringer i atferd og nye tegn på smerte eller sykdom.

Som det fremkommer kan de tegn man observerer, være identiske med tegn på annen utsatthet, herunder seksuelle overgrep og annen voldsutsatthet, som også trenger oppfølging. En må derfor være varsom i sin fortolkning av følgende dokumenterte akutte- og langtidskomplikasjoner ved kjønnslemlestelse:

Fysiske og psykiske akutte komplikasjoner omfatter:

1. Ekstrem smerte under inngrepet, eventuelt ”smertesjokk” (blodtrykksfall, blodtap og eventuelt besvimelse på grunn av smerte, ofte kombinert med angst)
2. Ekstrem smerte under helingsprosessen, spesielt ved vannlating og avføring
3. Blødninger som kan bli livstruende
4. Delvis eller full urinstans (urinretensjon) på grunn av smerter, hovenhet eller skader
5. Infeksjoner
6. Skade på tilstøtende vev og strukturer
7. Brudd- eller leddskader som følge av at jenta må holdes med makt eller bindes og prøver å komme seg løs
8. Uttørking fordi jenta vegrer seg mot å drikke for å unngå smertefull vannlating
9. Liggesår og trykkskader fordi jenta har måttet ligge stille i mange dager
10. Dødsfall

Fysiske, psykiske og seksuelle langtidskomplikasjoner, spesielt ved type III-kjønnslemlestelse, omfatter:

1. Smerter
2. Vannlatingsproblemer
3. Menstruasjonsplager
4. Urinveis- og underlivsinfeksjoner
5. Fødselskomplikasjoner for kvinne og nyfødt
6. Problemer med seksualitet
7. Infertilitet
8. Psykiske plager (stemningsleie/nedstemthet, isolasjon, konsentrasjonsvansker, emosjonelle reguleringsvansker, inkludert sinne, aggresjon)
9. Arrvev (keloid)
10. Cyster
11. Livmorhalskreft