Utredning av barn ved mistanke om vold og overgrep

Hvordan snakke med foreldre om vold?

Åpenhet overfor foreldrene om bekymringen er et viktig prinsipp dersom en skal oppnå videre samarbeid for å bedre barnets situasjon. Hovedregelen er at bekymring for barnet må presenteres for foreldrene tidlig i et pasientforløp.

Det kan være nødvendig å fravike dette prinsippet når det er spørsmål om vold, seksuelle overgrep eller andre straffbare handlinger.

I slike tilfeller bør barneverntjenesten og i noen tilfeller også politiet kontaktes før bekymring presenteres for de foresatte og man snakker med foreldre om vold. Politiet har fokus på bevisforspillelse og kan ønske å snakke med foresatte først. Overfor barneverntjenesten er det da viktig å presisere at man ikke har informert foreldrene om bekymringen, og bli enige om når og hvordan foreldrene skal informeres.

Gjennomføring av samtalen

Målet med samtalen er å tydeliggjøre bekymring for barnet på en slik måte at man kan inngå et konstruktivt og tillitsfullt samarbeid med foreldre om de beste tiltak for barnet. Ved bekymring for vold og omsorgssvikt kan dette være krevende, og noen ganger umulig å oppnå. Hensynet til barnets beste må alltid være det styrende prinsipp. Drøft, og bli helst enig, med fagpersonene i tjenesten eller avdelingen som har vært involvert i utredning/behandling om at det foreligger bekymring før samtalen. Informer gjerne overordnede før bekymring formidles, og avklar hvem i tjenesten eller avdelingen som har ansvar for oppfølging. Det er også mulig å kontakte barneverntjenesten og drøfte saken anonymt i forkant av samtalen.  De kan gi råd om hvordan samtalen bør gjennomføres.

 Forslag til fremgangsmåte:

  • Forbered samtalen, og vær forberedt på reaksjoner.
    • Oppfordre til at begge foresatte er med.
    • Ha helst med sykepleier eller annen fagperson, og sett av god tid.
    • Skriv referat.
  • Start samtalen med lite sensitive temaer. Snakk rolig og tydelig, vis interesse og lytt.
  • Fortell så at du er bekymret for barnet og at du ønsker å snakke med foreldrene om denne bekymringen.
    • Vær tydelig, presis og kortfattet. Omskriving og utydelighet skaper misforståelser og forvirring.
    • Vær tydelig på din vurdering av barnets hjelpebehov.
    • Unngå for mye fokus på hva du tror er årsaken til skaden/barnets plager (sviktende omsorg, vold, mangelfullt tilsyn, press, nedsettende atferd,
      manglende forståelse for barnet, rus, familievold og så videre).
  • Be foreldrene beskrive barnet og sine eventuelle bekymringer og forklaringer.
    • Be foreldrene beskrive familiens totale situasjon. En åpen tilnærming kan få foresatte til å sette ord på egne problemer (rus, psykisk sykdom, sinne overfor barnet, manglende foreldrefølelse, usikkerhet).
    • Fortsett eventuelt med mer spesifikke spørsmål.
  • Forklar videre plan med tanke på behandling, utredning og henvisninger.
    • Sjekk at budskapet er forstått.
    • Etterspør samtykke til nødvendige tiltak. Samtykke kan være muntlig, men må journalføres.
    • Hvis foresatte ikke samtykker og det foreligger en alvorlig bekymring, forklar at du har en juridisk plikt til å hjelpe barnet og at du har plikt til å melde bekymring til barneverntjenesten.
    • Avtal tidspunkt for neste samtale og målet med denne.

Utredning av barn ved mistanke om vold og overgrep

referanser

  1. Levetown M. Communicating with children and families: From everyday interactions to skill in conveying distressing information. Pediatrics. 2008;121:e1441-1460.

Har du noen innspill?