Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner
Helse- og omsorgspersonell skal være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side, og vurdere om politiet skal varsles. Dette gjelder både der barnet er pasient, og der forelder eller foresatt er pasient.
Ved alvorligere tilfeller av omsorgssvikt får helse- og omsorgspersonell en opplysningsplikt som går foran helse- og omsorgspersonells taushetsplikt. Taushetsplikten vil aldri danne grunnlag for å frita det enkelte helsepersonell fra denne varslingsplikten. Opplysningsplikten utløses dersom det er grunn til å tro at det er vesentlige mangler ved den daglige omsorgen eller at barnet utsettes for mishandling eller annen alvorlig omsorgsvikt, eller ikke får nødvendig medisinsk behandling.
Hovedmålet er å beskytte barnet slik at det ikke utsettes for flere krenkelser og overgrep, men også å bidra til en god oppfølging og best mulig livskvalitet for barnet videre. En stadig økende mengde forskning dokumenterer at det å vokse opp med krenkelser kan påvirke barnets utvikling negativt og gi økt risiko for helseproblemer.
Opplysningsplikten til barneverntjenesten er individuell for hver enkelt helse- og omsorgsarbeider. Dette innebærer at ansvaret ikke kan overlates til kollegaer eller overprøves av en overordnet. Det innebærer også at dersom man har grunn til å tro at et barn mishandles eller utsettes for alvorlig omsorgssvikt, og ens overordnede ikke ønsker å melde bekymring, så har man plikt til å gjøre det selv. Den enkelte fritas heller ikke for plikten til å melde selv i situasjoner der annet helsepersonell, eller overordnede, også kjenner opplysningene.
At plikten til å gi opplysninger påhviler den enkelte ansatte er likevel ikke til hinder for at det etableres gode rutiner for at opplysninger formidles fra en overordnet, men slike rutiner må ikke praktiseres slik at en reell bekymring i praksis blir overprøvd eller stilt i bero av en overordnet. Det er viktig å utvikle rutiner for å diskutere bekymringer internt. På institusjon skal avdelingsledelsen informeres om at melding er sendt. Innenfor den enkelte helseinstitusjon skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av opplysninger til barnevernet (hpl. § 33).
Det skal sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten dersom vilkårene i hpl § 33 bokstav a – d er oppfylt. Loven har en høy terskel for alvorligetsgraden i den bekymringen man har; det må dreie seg om alvorlig omsorgssvikt eller tilsvarende forhold som nevnt i bestemmelsen. Er man usikker på om vilkårene er oppfylt kan man rådspørre barneverntjenesten anonymt. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, vil det innebære brudd på taushetsplikten å sende bekymringsmelding uten å innhente foreldrenes samtykke først, ifølge helsepersonelloven.
Bevisterskelen i hpl. § 33 er imidlertid svært lav; uttrykket «grunn til å tro» innebærer at det ikke stilles krav til sikker kunnskap dersom det faktisk foreligger en slik alvorlig situasjon for barnet, men det må foreligge visse holdepunkter som underbygger mistanken. Helse- og omsorgspersonell skal av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten eller stedlig barnevernvakt etter kontortid når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det skal overlates til barneverntjenesten å vurdere om barnets situasjon er alvorlig.
Send bekymringsmelding når du har grunn til å tro at
Dersom en bekymring om et barn ikke når nivået i hpl. § 33 vedrørende plikt til å være oppmerksom på forhold som kan lede til tiltak fra barneverntjenestens side, så kan helse- og omsorgspersonell dele bekymringen med samarbeidende personell. I et slikt tilfelle vil bekymringen tas opp i anonymisert form og også drøftes anonymt med barnevern og politi. Bekymringen kan og bør tas opp med foreldre med mindre hensynet til barnet taler mot det. Bare dersom samtykke fra foreldrene foreligger kan slike mindre alvorlige bekymringer deles med andre.
Det er ikke alltid lett å sette fingeren på hva som utløser bekymringen. Derfor kan det være lurt å notere bakgrunnen for mistanken, og så fortsette å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet du mistenker blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Skriv gjerne ned dato og tidspunkt for eventuelle observasjoner eller samtaler. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller i en rettssak.
Fastleger har i tillegg tilgang til andre familiemedlemmers journaler, og kan se etter relevant informasjon som kan underbygge en mistanke. Det er nok til å utløse opplysningsplikten at man har grunn til å tro at det har forekommet mishandling, man trenger ikke dokumentere dette, det skal barneverntjenesten eventuelt gjøre.
Er du usikker på om du bør melde, og om foresatte skal informeres, kan du ringe til den lokale barneverntjenesten eller stedlig barnevernvakt etter kontortid og diskutere saken anonymt. Du kan også kontakte Alarmtelefonen på 116 111, eller ditt lokale barnehus.
Når det gjelder barn med kroniske sykdommer eller nedsatt funksjonsevne, er det viktig å kjenne til tre særskilte paragrafer i Lov om barnevern:
Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barneverntjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet. Orientering om ikrafttredelse av endringer i bestemmelsene om opplysnignsplikt til barnevernet - særlig om endringene i helsepersonelloven § 33. Lest 18.10.2018.
Helsedirektoratet. Helsepersonelloven med kommentarer. 2018. Lest 18.10.2018.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien. 2003. Q-1088B. Lest 04.06.2018.
Det kongelige barne- og familiedepartementet. Barnevernet og og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. 2005. Rundskriv Q-24. Lest 04.06.2018.
Stang, E.G. m.fl. Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt: Regelkunnskap og praksis. NOVA rapport nr. 3/13. 2013.