Sikre og beskytte

Hva er en sikkerhetsvurdering?

Målet med sikkerhetsvurderingen er å kartlegge volden. Det er viktig å få en forståelse av hvor akutt situasjonen er, og dermed hvilket beskyttelsesbehov den voldsutsatte og eventuelle barn har.

Akutte og mindre akutte situasjoner krever ulike sikkerhetstiltak. Helse- og omsorgspersonell med behandlingsansvar bør kunne gjennomføre en sikkerhetsvurdering. Personell uten direkte behandlingsansvar med bekymring for pasienter eller brukere bør ta dette opp med nærmeste leder for å diskutere mulig handlingsforløp. Det bør være lav terskel for å ringe og drøfte saken med lokalt krisesenter og politi, som kan være behjelpelig med å vurdere situasjonen med hensyn til sikkerhet.

Den voldsutsattes egen vurdering er viktig, men det å bli utsatt for vold og overgrep over lengre tid kan svekke evnen til å vurdere situasjonen objektivt. Ved akutte situasjoner kan den utsatte være ute av stand til å vurdere egen situasjon. I andre tilfeller kan den utsatte av ulike grunner gi uttrykk for at han/hun ikke ønsker involvering fra tjenesteapparatet. 

Det finnes flere kliniske verktøy som er utviklet for å vurdere en pasients sikkerhet. Disse kan brukes dersom ønskelig. I tillegg bør følgende forhold dokumenteres:

  • Lever pasienten i fare for å bli utsatt for vold nå?
  • Har pasienten gått fra partneren sin i løpet av det siste året eller vurderer å gjøre det?
  • Har det skjedd noe i pasientens eller partnerens liv som gjør at risikoen for vold har økt? (For eksempel mistet jobben)
  • Har pasienten eller den som utøver volden ansvar for mindreårige barn eller andre omsorgstrengende? Står disse i fare for å bli utsatt for vold? Informer pasienten om barnevernets rolle.
  • Dersom det er fare for personen og sårbare personer under dens omsorg må akutte sikkerhetstiltak igangsettes, som å kontakte barnevern og/eller politi.
  • Det bør også utvikles et mer langsiktig sikkerhetsarbeid for alle sårbare i situasjonen.
  • Har pasienten en plan for sin egen sikkerhet hvis han/hun i fare for å bli utsatt for vold nå? Du bør gjennomføre en sikkerhetsplanlegging sammen med pasient eller bruker.
  • Dersom situasjonen ikke er akutt, bør det avklares hvilket behov personen/familien har for videre somatisk eller psykisk oppfølging.

I et lengre behandlingsløp bør sikkerhetsvurdering gjentas.

Sikre og beskytte

referanser

  1. Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi. Kartleggingspakke. Redskap ved kartlegging av vold. 2011. Lest 14.08.2018. 

  2. Berntsen K. Hjelperens rolle i arbeidet med voldsutsatte kvinner og deres barn. Oslo: Krisesentersekretariatet; 2005. Lest 14.08.2018.

     

  3. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Mistenker du at et barn er utsatt for vold. 2015. Lest 14.08.2018.

  4. Campbell J, Webster DW, Glass, N. The Danger Assessment. Validation of a Lethality Risk Assessment for Intimate Partner Femicide. Journal of interpersonal violence. 2009;24(4):653-674.

  5. Helle J. Ressurshåndbok for familievernet i arbeid med voldssaker. Bjørgvin Familierådgivningskontor; 2008. Lest 10.08.2018. 

  6. Narud K. Vold mot kvinner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2014.

  7. Norsk Krisesenterforbund. Våge å se, våge å spørre, tørre å handle. 2013. Lest 13.08.2018.

  8. NICE Guidelines. Domestic violence and abuse: multi-agency working. National institute for Health and Care Excellence; 2014. Lest 10.08.2018.

  9. UpToDate. Intimate partner violence: Intervention and patient management. 2018. Lest 14.08.2018.

Har du noen innspill?