Sikre og beskytte

Sikkerhetsplanlegging

Som en del av å sikre og beskytte den som utsettes for volden og eventuelle mindreårige barn bør helse- og omsorgspersonell gjennomføre en sikkerhetsplanlegging. Dette vil si at du sammen med den utsatte legger en plan for hva vedkommende gjør hvis nye voldsepisoder er i ferd med å eskalere.

Hvorfor sikkerhetsplanlegge?

Formålet med sikkerhetsplanleggingen er at den som utsettes for vold skal ha tenkt gjennom hva vedkommende kan gjøre for å beskytte seg selv og eventuelt andre, og forebygge nye voldshendelser. Dette kan innebære å ha en plan for hvor vedkommende kan reise, kjenne til viktige telefonnumre med mer.  Sikkerhetsplanleggingen i seg selv kan også øke den utsattes bevissthet på hvordan hun/han påvirkes av volden og kan gi et bedre grunnlag for videre valg.

Innholdet i sikkerhetsplanen:

I den første samtalen med den voldsutsatte må du gi informasjon om formål og innhold ved sikkerhetsplanlegging. Du må klargjøre hvordan man kan holde kontakt med ham/henne på en trygg måte, og undersøke hvilke tiltak den utsatte allerede benytter for å beskytte seg selv. Dere må sammen diskutere hva den utsatte kan gjøre framover av konkrete handlinger og tiltak for å minske risikoen for å bli utsatt for vold.

I den sammenheng må det klargjøres om den som utsettes for vold:

  • har en rømningsplan eller har tenkt gjennom hvordan komme seg i sikkerhet
  • har vært i kontakt med politiet tidligere eller vet hvordan han/hun skal komme i kontakt med dem
  • har tilgang på andre viktige telefonnumre
  • har bodd på eller vært i kontakt med krisesenter, og har telefonnummeret eller adressen dit?
  • har gjemt unna penger til å klare seg?
  • har et ekstra sett med bil- eller husnøkler?
  • har etablert en kode med familie eller venner for å kommunisere at de er i fare?
  • har forhørt seg med naboer om de kan ringe politi eller ringe på dersom volden starter?
  • har fjernet potensielle våpen fra hjemmet?
  • har gjort klar en bag med nødvendige dokumenter og klær (men er forsiktig med hvor den oppbevares)?

Dersom den utsatte ikke har disse tingene klart, må hun/han få hjelp til dette. Husk å dokumentere innholdet i samtalen i pasientens journal. Hvis den utsatte ikke ønsker involvering fra tjenesteapparatet, må dette også dokumenteres. 

Det kan være nødvendig å råde den utsatte til å ikke endre atferd eller på annen måte gi partner grunn til å tro at det kan gå mot brudd før det praktiske er på plass. Volden kan eskalere dersom den som utøver volden får mistanke om at partner har betrodd seg til andre og planlegger å avslutte forholdet. Sikkerhetplanleggingen vil omfatte flere aspekter dersom personen som er utsatt for vold har omsorg for barn eller andre sårbare personer som blir berørt av volden. Les også om sikkerhetsplanlegging dersom vedkommende som utsettes for vold har psykiske funksjonsnedsettelser

Sikre og beskytte

referanser

  1. Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi. Kartleggingspakke. Redskap ved kartlegging av vold. 2011. Lest 14.08.2018. 

  2. Berntsen K. Hjelperens rolle i arbeidet med voldsutsatte kvinner og deres barn. Oslo: Krisesentersekretariatet; 2005. Lest 14.08.2018.

     

  3. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Mistenker du at et barn er utsatt for vold. 2015. Lest 14.08.2018.

  4. Campbell J, Webster DW, Glass, N. The Danger Assessment. Validation of a Lethality Risk Assessment for Intimate Partner Femicide. Journal of interpersonal violence. 2009;24(4):653-674.

  5. Helle J. Ressurshåndbok for familievernet i arbeid med voldssaker. Bjørgvin Familierådgivningskontor; 2008. Lest 10.08.2018. 

  6. Narud K. Vold mot kvinner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2014.

  7. Norsk Krisesenterforbund. Våge å se, våge å spørre, tørre å handle. 2013. Lest 13.08.2018.

  8. NICE Guidelines. Domestic violence and abuse: multi-agency working. National institute for Health and Care Excellence; 2014. Lest 10.08.2018.

  9. UpToDate. Intimate partner violence: Intervention and patient management. 2018. Lest 14.08.2018.

Har du noen innspill?