Utredning

Hvordan snakke om å utøve vold med personer av annen kulturell bakgrunn?

Vold i nære relasjoner finnes i alle kulturer og kan ikke forklares utfra etnisitet eller kultur. Det å utøve vold i nære relasjoner er ofte tabubelagt og tilknyttet sterk skam. Det er derfor særlig viktig at helse- og omsorgspersonell er sensitive til pasientens kommunikasjonsstil, opplevelse og integritet i samtale om temaet.

Her er noen konkrete tips til den flerkulturelle samtalen om utøvelse av vold.

  • I krysskulturelle møter kan det være ekstra viktig å bruke tid på å bygge relasjon og tillit til at du ønsker å hjelpe.
  • Dersom vedkommende ikke snakker godt norsk bør tolk brukes. Ikke bruk familiemedlemmer som tolk, da dette kan gjøre at personen ikke tør å åpne seg. Telefontolk kan være en god idé dersom personen er redd for at informasjon ikke skal holdes tett. Les retingslinjer for bruk av tolk i helse- og omsorgstjenestene. 
  • Det som oppleves som en mild utfordring i typisk norsk formell kommunikasjonsstil kan oppleves som en kraftig og personlig konfrontasjon av personer fra kulturer med en annen kommunikasjonsstil.
  • Det er uheldig å knytte volden, mer eller mindre direkte, til kulturell, etnisk eller nasjonal tilhørighet. Alle former for vold forekommer i alle etniske og kulturelle grupper. I noen kulturer er æresbegrepet sterkere knyttet til kvinners oppførsel og kropp enn andre. Les mer om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
  • Det er viktig å ikke virke belærende om hva som er lov og ikke lov i Norge i første omgang – utforsk heller selv hva pasienten opplever som ok og ikke ok.
  • Mange kulturelle minoriteter i Norge har forventinger til helse- og sosialtjenestene som kan hindre dem i å åpne seg rundt utøvelse av vold i nære relasjoner – utforsk disse forventingene og gi god informasjon. Dette kan innebære frykt for å miste barna sine til barnevernet eller annet. 
  • Det er også en ekstra maktdimensjon i det krysskulturelle møtet, hvor det norske helsevesenet representerer majoritetskulturen.
  • Unngå å virke fordømmende. Det kan for eksempel være en idè å spørre om vold mens man «baker inn en unnskyldning» som for eksempel «hender det at du er så frustrert og stresset over familiens situasjon at du noen ganger er for hard mot partner/barn».
  • Vær bevisst på hvilke forståelser du har med deg til samtalen og vær åpen for andres forståelse. Dette gjelder forståelser om hvordan man snakker om vold og hvordan man løser det. Terapeuter med norsk bakgrunn er skolert i vestlig, individualistisk og direkte terapikultur, vær åpen for at pasienten kan ha en annen tilnærming. Det er mulig å lytte oppmerksomt, åpent og raust uten å kommunisere aksept for volden.
  • Selv om det er store kulturelle forskjeller også innad i Norge, kan det å jobbe med pasienter som har et annet morsmål, en annen kulturell bakgrunn og en annen opplevelse av å være borger i Norge og bruker av helsetjenester (ved å tilhøre en minoritet), være ekstra krevende. Det krever at du som helsepersonell er tilpasningsdyktig, og at organisasjonen/enheten du jobber innenfor kan være fleksibel med din tid og dine arbeidsoppgaver. 
  • NKVTS har laget en kort animasjonsfilm i fire deler på forskjellige språk, som forklarer hva samtaleterapi er for personer som er lite kjent med hva denne behandlingsformen innebærer.

Utredning

referanser

  1. Helsedirektoratet. Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene. IS-1924. 2011. Lest 29.05.2018. 

  2. Lopez G. Minoritetsperspektiv for norsk familievern. Oslo: NOVA;2007. Rapport nr. 9/07. Lest 08.08.2018. 

Har du noen innspill?