Utredning

Helse- og omsorgspersonell som får kjennskap til at en person utøver vold og/eller overgrep skal utrede dette videre. 

Hvordan man skal intervenere og i hvilken rekkefølge er en vanskelig vurdering ut fra hvordan man vurderer mulighetene til å komme i posisjon til å hjelpe den som utøver, hvilke gevinster det vil gi for de utsatte at den som utøver får til å endre seg, og alvorligheten ved den pågående volden. Personen som utøver vold er ofte preget av skam, kan oppleve seg mistenkeliggjort og ha lite tillitt til offentlige tjenester. Det kan ta tid å bygge en relasjon for å hjelpe utøvere å ta inn over seg sitt eget voldsproblem. I sin doktorgrad om alliansebygging i terapi med menn som utøver vold ved Alternativ til vold (ATV) har psykologspesialist og phd Bente Lømo pekt på dynamikker og prosesser som ser ut til å være hjelpsomme i dette. Spesielt trekker hun frem viktigheten av å utforske personens egen opplevelse av volden og dynamikken som leder frem til den. For å hjelpe den som utøver å endre seg, trengs det med andre ord god tid og en god og trygg relasjon. På den annen side har de utsattes behov for beskyttelse. Dette kan kreve raske intervensjoner, som f.eks. bekymringsmelding til barnevernet eller å melde til politi. Slike intervensjoner vil imidlertid trolig svekke muligheten til å danne en arbeidsallianse med personen som utøver volden. Det kan igjen forhindre det som kan bli en god reparasjonsprosess mellom den som utøver og de som har blitt utsatt, og kanskje medføre at personen går videre og utøver vold i nye relasjoner.

 

Innhold

referanser

  1. Arbeidstilsynet. Vold og trusler i forbindelse med arbeidet- Forebygging, håndtering og oppfølging. Oslo; Direktoratet for Arbeidstilsynet; 2009, oppdatert 2017.

  2. Almennlegeforeningen. Vold og trusler på legekontoret. Fagutvalgets hefte om forebygging og håndtering av vold og trusler mot helsepersonell.Den norske legeforening; 2003. Lest 10.08.2018.

  3. Helsedirektoratet & Politidirektoratet.  Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet. Utgitt 2015, revidert 2016. Lest 21.06.2018.

  4. Krogstad U, Saastad E, Enger Ø, Kolseth A, Hafstad E, Flesland, Ø. Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten – et pasientsikkerhetsperspektiv. Læringsnotat fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2015. Lest 10.08.2018.

  5. Lømo B. Alliance formation and change in psychotherapy with men perpetrating violence against their female partners [PhD dissertation]. Oslo: University of Oslo: 2018. 

  6. Novaco RW. Anger and psychopathology. I: M. Potegal, redaktør. International handbook of anger. New York: Springer; 2010. s. 465-497.

  7. NICE Guidelines. Domestic violence and abuse: multi-agency working. National institute for Health and Care Excellence; 2014. Lest 10.08.2018.

Har du noen innspill?