Risikovurdering i primærhelsetjenesten: Voksne

Sikkerhetsvurderingen bør avklare:

• Vurder om volden er pågående eller har skjedd, og dermed om det er aktuelt å handle etter avvergeplikt § 196 i straffeloven.
• Om den som eventuelt har blitt utsatt for vold har behov for oppfølging. Del informasjon med samarbeidende personell hvis mulig.
• Om det er barn eller andre sårbare i personens nærhet. Dersom personen har barn skal dette dokumenteres i journal etter forskrift om journal § 8 bokstav t.  
• Å være vitne til vold i hjemmet er svært skadelig. Det er ikke uvanlig at den som utøver volden ikke erkjenner konsekvensene det å være vitne til vold har for barn. Helse- og omsorgspersonell plikter da å varsle lokal barneverntjeneste eller stedlig barnevernvakt etter helsepersonelloven § 33.
• Personens ønske om behandling.
• Forsøk å motivere personen til å søke hjelp, og gi konkret informasjon om samtale- og behandlingstilbud for voldsbruk eller sinne.
• Ved behov kan fastlege og andre henvise til behandlingstilbud, og være en viktig støtte til at en person kommer til riktig instans. Hvis pasienten tidligere har vært tilknyttet hjelpeapparatet så bør man ta kontakt med det aktuelle behandlingsstedet for eventuell oppfølging. Fastlegen må også informeres og vurdere pasientens tilstand for videre henvisning. Noen behandlingstilbud krever ingen henvisning. 
• Hvis pasienten har en truende atferd og står i fare for å skade andre må politiet kontaktes.
• Dersom personen er psykotisk, har schizofreni eller har andre alvorlige psykiske lidelser eller problemer med alvorlig rusmiddelmisbruk, så har kommunale helsetjenester/fastlege ansvaret for å henvise til distriktpsykiatrisk sentre, eventuelt sykehusinnleggelse. Dersom det er akutt mistanke om psykose eller pasienten står i fare for å skade seg selv, må en vurdere akutte tiltak innen psykisk helsevern. I tillegg må politiet varsles, og kan også bistå til å få gjennomført vurderingen. Det er viktig å differensiere paranoide vrangforestillinger med emosjonell/psykisk vold og sterk kontrolladferd.
• Det kan være krevende både for behandler og pasient å ta opp tema voldsutøvelse, og det finnes råd til måter å snakke om volden på.