Tjenester og hjelpetiltak

Offentlige helse- og omsorgstjenester

Barneavdeling på sykehus

  • akutt hjelp
  • sporsikring
  • dokumentasjon av fysisk vold og seksuelle overgrep
  • utredning for differensialdiagnoser
  • etter seksuelle overgrep hos ungdommer kan undersøkelse skje ved overgrepsmottak eller gynekologisk avdeling. Hvor ungdom skal undersøkes organiseres ulikt, og det bør gjøres individuelle tilpasninger 
  • i en akuttsituasjon kan sykehusinnleggelse være nødvendig for å sikre barnet

Fastlege

Fastlegene og fastlegeordningen er en sentral del av primærhelsetjenesten. Fastlegen dekker hele befolkningen, og er for mange den mest stabile kontakten i tjenestetilbudet. Alle som ønsker det, skal kunne få stå på listen til en fast allmennlege. De fleste som er bosatt i Norge har krav på fastlege.

Legevakt

Legevakten skal til enhver tid sikre øyeblikkelig medisinsk hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste og samarbeidende tjenester. Legevakten skal både diagnostisere og stabilisere akutte tilstander og andre tilstander som krever videre behandling i sykehus samme dag.

Enkelte legevakter tilbyr akutt krisehjelp for personer utsatt for vold i nære relasjoner, som psykososial rådgiving og medisinsk oppfølging. En del av landets overgrepsmottak er tilknyttet legevakt. Overgrepsmottakene er for personer over 14 år. Også med tanke på sporsikring kan det være hensiktsmessig/nødvendig for personen å besøke legevakter som utfører rettsmedisinsk undersøkelse. Barn under 14 år skal henvises til lokal barneavdeling.

Også med tanke på sporsikring kan det være hensiktsmessig/nødvendig for personen å besøke legevakter som utfører rettsmedisinsk undersøkelse.

Telefonnummer 116 117 kan benyttes for å lokalisere nærmeste legevakt.

Overgrepsmottak

Overgrepsmottakene er døgnåpne, krever ingen henvisning og kan tilby øyeblikkelig hjelp i akutte situasjoner.  De tilbyr også undersøkelse på dagtid av personer som har vært utsatt for overgrep tilbake i tid. Noen av overgrepsmottakene har også spesialfunksjon som behandler vold i nære relasjoner.

Overgrepsmottakene skal være et lavterskeltilbud til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, både nylig og tilbake i tid. Mottakene har tre hovedoppgaver: kriseintervensjon i form av stabilisering og videre psykososial støtte, medisinsk undersøkelse og behandling samt rettsmedisinsk dokumentasjon. 

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og helsestasjon for ungdom

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og helsestasjon for ungdom er et lovpålagt helsetilbud til alle barn og unge fra 0-20 år, som omfatter helseundersøkelser, vaksinering, hjemmebesøk, helseopplysning og veiledning.

Skolehelsetjenesten består av helsesykepleier, skolelege, fysioterapeut og noen steder psykolog. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud for elever som ønsker å prate med en voksen om små og store problemer, og er en viktig ressurs for barn og unge som utsettes for vold.

Helsesykepleier skal ha kompetanse om vold, overgrep og omsorgssvikt, inkludert kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. Helsesykepleier har taushetsplikt og gir ikke opplysninger videre uten samtykke. I noen tilfeller har helsepersonell opplysningsplikt til barnevernet.

Helseykepleier samarbeider med andre kommunale helsetjenester, og kan både være en god samtalepartner samt bistå med involvering av resten av hjelpeapparatet.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

PPT er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste som skal fungere som sakkyndig instans i spørsmål om barn, unge og voksnes opplæringssituasjon og behov for spesialundervisning. Vanlige henvisningsgrunner som konsentrasjonsvansker, vansker med oppmerksomhet, lese- og skrivevansker osv. kan ha bakgrunn i at barnet har vært utsatt for vold.

Psykisk helsetilbud i kommunene

Psykisk helse- og rustjenester i kommunene er organisert på ulike måter. De tilbyr ulike typer tiltak som kartlegging og vurdering, behandling, rehabilitering, oppfølging i bolig, dagtilbud og arbeidstiltak. Hoveddelen av de ansatte innen psykisk helse og/eller rustjenester har høyere utdanning, og flere har spesial- eller videreutdanning. Kommunene ansetter også stadig flere psykologer, som bidrar til å styrke kommunenes kompetanse og komplementere tilbudene. Det foreslås å lovfeste dette tilbudet fra 2017. Alle kommuner har et psykososialt kriseteam, som kan kontaktes av personer som er i krise eller deres pårørende, og av andre, som for eksempel politi og legevakt.

Det er viktig at psykiske helsetjenester i kommunen bør samlokaliseres med andre tjenester til barn og unge, som f.eks. helsestasjon og skolehelsetjeneste for lettere å nå barna som har behov for hjelp. Tjenestene skal være gratis, har kort eller ingen ventetid og henvisning er ofte ikke nødvendig. Se egen kommune for oversikt over tilbud.

Habiliteringstjenester for barn og unge i kommunen

Habiliteringstjenestene er å finne i de enkelte fylker, de er som regel delt i Habiliteringstjeneste for barn og Habiliteringstjeneste for voksne. Disse kan være ulikt organisert.

Habiliteringstjenestene er en del av spesialisthelsetjenesten, og er organisert gjennom helseforetakene. Habiliteringstjenestene for barn er ofte somatisk forankret, mens habiliteringstjenestene for voksne ofte kan være forankret i psykisk helsevern. Habiliteringstjenesten er et tilbud man kan søke bistand hos dersom barnet har en psykisk utviklingshemming eller en annen diagnose som faller inn under habiliteringstjenestene. Fastlegen er riktig instans for henvisning til habiliteringstjenesten.

Habiliteringstjenestene for barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Habilitering i spesialisthelsetjenesten tilbys primært ved egne avdelinger, habiliteringstjenestene for barn og unge (HABU). Det er også habiliteringstjenester for voksne (HAVO).

Helseforetakene har ulik organisering og arbeidsfordeling mellom psykisk helsevern for barn og unge og HABU.  Fastlegen er riktig instans for henvisning til habiliteringstjenesten.

Habiliteringstjenesten er et tilbud man kan søke bistand hos dersom barnet har en psykisk utviklingshemming eller en annen diagnose som faller inn under habiliteringstjenestene.

Mer informasjon finnes i Helsedirektoratets:

 

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

Mange barn som opplever traumatiske hendelser som vold og overgrep har stor risiko for å utvikle psykiske vansker, og mange vil ha behov for oppfølging og behandling av spesialisthelsetjenesten for barn og unge (BUP).

BUP er en poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge, og er en del av spesialisthelsetjenesten for barn og unge.

BUP tilbyr utredning og behandling ved psykiske lidelser til barn, unge og deres familier. BUP tilbyr utredning og behandling poliklinisk. Ved behov for et mer omfattende tilbud, kan BUP henvise til dag- eller døgnbehandling.

Alle BUP-er skal ha et poliklinisk tilbud til barn og unge med rusmiddelavhengighet. Det psykiske helsevernet for barn og unge har også en ambulant virksomhet. Denne kan være organisert gjennom poliklinikken eller via dag- eller døgnenhet. Henvisningsskjema til BUP finnes hos Norsk forening for barn og unges psykiske helse.

Lavterskel helsetilbud til personer med rusmiddelproblemer

Lavterskel helsetilbud til personer med alvorlige og langvarige rusmiddelproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske, somatiske og sosiale problemer, skal bidra til bedret helsetilstand og livssituasjon, og skal forebygge overdoser og dødsfall. Det tilbys ulike skadereduserende tiltak, og flere kommuner har etablert brukerrnære lavterskel helsetilbud.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

De regionale helseforetakene er ansvarlige for å gi et tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud til mennesker med problematisk bruk av eller avhengighet av rusmidler. Tilbudet skal omfatte akuttbehandling, poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke. TSB har et særlig ansvar for å tilby behandlingsopplegg som integrerer psykiske lidelser, kognitiv svikt, somatiske sykdommer og sosiale problemer.

Tannhelsetjenesten

Tannhelsetjenesten ser alle barn regelmessig opp til 18-års alder. Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.  Fylkeskommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Fylkeskommunen skal legge til rette for at den offentlige tannhelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep (tannhelsetjenesteloven § 1-3c).

Tjenester og hjelpetiltak

Har du noen innspill?