Tjenester og hjelpetiltak

Andre offentlige tjenester

Det finnes flere aktører som kan være aktuelle å samarbeide med, også utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Under oppsummeres ulike offentlige tjenester som er viktig å kjenne til når det kommer til vold i nære relasjoner.

Krisesenter

Krisesenterloven §2 slår fast at kommunen har ansvar for å sørge for et krisesentertilbud. Alle kommuner i Norge er lovpålagt å ha et krisesenter. Oversikt over lokale krisesentre med kontaktinformasjon finnes på Krisesentersekretariatets nettsider.

Tilbudet skal være rettet mot personer utsatt for vold i nære relasjoner som har behov for veiledning eller et midlertidig botilbud.

Helse- og omsorgspersonell og andre som møter voldsutsatte kan ringe for å konferere, drøfte problemstillinger og få råd. Krisesenteret har også en telefonvakttjeneste for både hjelpepersonell og utsatte. Ansatte på krisesentrene kan også gi opplæring om vold og reaksjoner på vold til samarbeidspartnere ved behov.

Alle krisesentre har også barne- og ungdomsansvarlige som har kompetanse på barn og på vold, omsorgssvikt, overgrep mm. De kan ha samtaler med barn, med foresatt, dokumentere observasjoner, gi råd og veiledning om omsorgsrollen mm. I tverrfaglige konsultasjonsteam burde voldskompetansen til krisesentrene være nyttig.

Familievernkontor

Familievernkontorene gir råd og veiledning til par, familier og barn som opplever vansker, konflikter eller kriser. Tilbudene ved familievernkontorene varierer. Enkelte kontorer har individuelle tilbud, som sinnemestringskurs til utsatte for vold og/eller personer som utøver vold. Brukere må kontakte det lokale kontoret for å høre hva kontoret kan tilby, eller eventuelt henvise til. Oversikt over nærmeste familievernkontor finnes på Bufdirs nettsider.

Familievernet krever ikke henvisning, og tjenesten er gratis. De ansatte i familievernet har taushetsplikt, og deler kun opplysninger med andre dersom personen det gjelder samtykker til dette, eller det er fare for liv og helse.

Barnevernet

Dersom det avdekkes at en person utøver vold, må det kartlegges om hvorvidt det er barn eller andre sårbare i personens nærhet. Vold mot mor eller far regnes som vold mot barnet, og helse- og omsorgspersonell plikter å melde fra til barneverntjenesten i slike saker. Barnets sikkerhet må også vurderes.

Hvis du er usikker og ønsker råd om du bør melde en sak, kan du ringe til barneverntjenesten i kommunen. Som helsepersonell kan du ikke være anonym, men du kan anonymisere personene det gjelder. På barnevernvakten finner du kontaktinfo. Her finnes også råd til melding, samt meldeskjema.

 

 

Politiet

Helse- og omsorgspersonell har plikt til å varsle politiet når det er nødvendig for å avverge skade på person.

Politiet vil vurdere eventuelle beskyttelsestiltak for den som føler seg truet eller er utsatt for vold. Politiet kan også gi informasjon og veiledning, og bidra til at både den som er utsatt og den som utøver volden får kontakt med helse- og sosialtjenester, familievernkontor, barnevern, krisesentre, behandlingstilbud, utlendingsmyndighetene, advokat, rådgivningskontor for kriminalitetsofre eller andre som kan hjelpe.

Politiets arbeid mot familievold har høy prioritet. Det er egne koordinatorer for familievold og seksuelle overgrep i alle politidistrikter, og politiet samarbeider med mange etater og organisasjoner for å bekjempe dette. Politiet etterforsker straffbare forhold og kan selv anmelde forhold de får kjennskap til, uavhengig av hva den som er utsatt for vold ønsker (offentlig påtale).

Politiet kan nås på telefon 02 800, og oversikt over lokale politidistrikt finnes på politiets hjemmesider.

 

Statens barnehus

Barnehusene er tverrfaglige, samlokaliserte tiltak rettet mot barn og unge og andre sårbare som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep. På Statens barnehus gjennomføres dommeravhør, medisinske undersøkelser og oppfølging og behandling. Det finnes per i dag 11 barnehus i Norge. Noen barnehus har også kompetanse på unge utøvere av vold og overgrep. Kontakt ditt barnehus for å høre.

Barnehusene har som mål å redusere belastningen for barn og pårørende ved å tilrettelegge for en helhetlig ivaretakelse under avhør, og ved oppfølging etter avhør. Hovedformålet med barnehusene er å styrke rettssikkerheten til målgruppen og sikre et samordnet tilbud til barnet og andre sårbare.

Barnehusene samarbeider med politi, lokal barneverntjeneste og øvrig hjelpeapparat. De gir råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Det kan variere hvordan dette tilbudet er utformet. Noen har egne konsultasjonsteam, andre tilbyr fortrinnsvis råd og veiledning anonymt per telefon.

Oversikt over landets Barnehus og kontaktinformasjon finner du her.

Utlendingsdirektoratet (UDI)

Utlendingsdirektoratet (UDI) er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. UDI har ansvar for å behandle søknader om beskyttelse (asyl) eller andre søknader om oppholdstillatelse, herunder søknader om tillatelse etter mishandlingsbestemmelsen og begrenset oppholdstillatelse for ofre for menneskehandel.

Personer som har kommet til Norge på grunnlag av familieinnvandring med samboer eller ektefelle, kan søke om en egen oppholdstillatelse for seg og eventuelle barn i Norge dersom personen(e) er utsatt for mishandling i forholdet. Hvis ekteskapet gjøres ugyldig på grunn av tvangsekteskap, kan den utsatte også søke om egen oppholdstillatelse. Personer som frykter å bli utsatt for mishandling i hjemlandet, kan søke om beskyttelse (asyl) i Norge. Personer som er utsatt for menneskehandel, kan søke om en refleksjonsperiode. Det finnes også andre typer oppholdstillatelser.

UDI kan gi informasjon og veiledning om regelverket og hvordan den utsatte kan søke om en tillatelse. Dersom det kan være behov for tilrettelagt botilbud på asylmottak, kan helsearbeidere informere UDIs regionkontor eller aktuelt mottak.

UDI behandler også søknader om assistert retur med IOM (The International Organization for Migration). I tillegg har UDI ansvar for å tilby asylsøkere og personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse, innkvartering i asylmottak. UDI skal tilby mottaksplass for mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Utlendingsnemnda (UNE) behandler klager over avslag truffet av UDI.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er et forvaltningsorgan og kompetansesenter som skal styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold.

IMDis hovedoppgaver er blant annet: å samarbeide med kommuner om bosetting, norskopplæring og grunnleggende kvalifisering av flyktninger og deres familiegjenforente, følge opp introduksjonsloven, forvalte viktige økonomiske virkemidler innenfor integrerings- og mangfoldsarbeidet, være nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og følge opp tiltak i regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap.

Konfliktrådet

Konfliktrådet er et tilbud til alle, uavhengig av alder. Tjenesten er gratis og tilbys over hele landet. Konfliktrådet behandler både straffbare forhold og sivile konflikter. Alle kan ta uforpliktende kontakt med konfliktrådet for informasjon, råd eller veiledning om en aktuell sak. Det finnes 22 konfliktråd i Norge, og en del har kompetanse på vold i nære relasjoner. Oversikt over lokale konfliktråd.

Kommunale oppsøkende tjenester (utekontakt, ungdomskontakt eller ute- og gateteam)

De oppsøkende tjenestene er et tilbud til all ungdom, men har et særlig ansvar overfor sårbare unge som av forskjellige årsaker har utfordringer knyttet til sosial integrering. Utekontakter driver oppsøkende arbeid, kartlegging, samtaler og aktivitet med ungdom for å fremme endring av uønsket atferd eller belastende livssituasjon. Cirka 80 kommuner har slike tjenester.

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er en ressurs for dem som i sitt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk.

RVTS-ene skal ha kjennskap til lokale tilbud, og bidrar til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer.

Reform – ressurssenter for menn

Reform – ressurssenter for menn er en politisk uavhengig stiftelse som arbeider for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet, og at likestillingsarbeid skal inkludere menn. Reform er ikke å regne som en offentlig hjelpetjeneste, men har sin grunnstøtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Reform har flere hjelpetilbud for menn. Reform tilbyr enesamtaler, og driver også mannstelefonen. 

Tjenester og hjelpetiltak

Har du noen innspill?