Risikoutsatte grupper

Risikoutsatte voksne er personer over 18 år som av forskjellige individuelle og sosiale faktorer kan være utsatt for vold og overgrep. 

Prosjektet TryggEst er et vern av risikoutsatte voksne, og skal hjelpe fagpersoner å avdekke og håndtere vold og overgrep i disse gruppene. TryggEst eksemplifiserer flere forskjellige grupper som risikoutsatte. Dette kan for eksempel være personer med funksjonsnedsettelse, utviklingshemming, høy alder, rusproblemer, fysisk sykdom, psykisk sykdom og minoritetsbakgrunn.

I tillegg kan personer i lukkede samfunn, som samiske samfunn og religiøse miljøer, være mer utsatt for overgrep. Det samme gjelder personer med en annen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk enn majoriteten. Dette kan for eksempel skyldes stigmatisering, fordommer innad i nære relasjoner og manglende kompetanse og avdekking hos helse-og omsorgspersonell.

Lukkede samfunn

NKVTS-rapporten «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn» drøfter barrierer og temaer hjelpeapparatet og politiet møter i arbeidet med vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser.

LHBTI (lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnspersoner)

Det er forsket lite på vold mot LHBTI-personer i Norge. Forskning fra USA tyder på at disse er like mye, eller mer utsatt for vold i nære relasjoner sammenlignet med i heterofile relasjoner. I en norsk studie gjennomført av NOVA i 2013 ble det funnet at vold i nære relasjoner er et problem i LHBTI-forhold. Det finnes imidlertid ikke kunnskap om utbredelse i Norge, spesielt sammenlignet med heterofile forhold. Forskningslitteraturen viser at det er en rekke ulike barrierer (holdninger fra hjelpere og åpenhet om egen seksuell orientering) som gjør at LHBTI-personer utsatt for vold i nære relasjoner ikke får hjelp. Det er derfor viktig at helse- og omsorgspersonell viser at de lytter til personen og har et fokus på at volden stoppes. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet en egen veileder om «Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika». Rosa kompetanse under foreningen FRI tilbyr kurs for blant annet helse- og omsorgspersonell. LHBTI-personer med minoritetsbakgrunn er spesielt utsatt for vold i nær relasjon, se skeivverden.no for mer informasjon.

BDSM

Helsedirektoratet i Norge friskmeldte BDSM fra ICD-10 i 2010, og WHO gjorde det samme i 2018. Som i alle relasjoner, kan også vold utspille seg i relasjoner der en eller flere av partnere identifiserer seg som BDSMer. Det finnes enkelte tilfeller der BDSM har blitt brukt som skalkeskjul for å utøve vold i nær relasjon. Den som indentifiserer seg som BDSMer kan oppleve stigma rundt sin seksuelle legning i tillegg til stigma rundt å være utsatt for vold. Et godt utgangspunkt i møte med en person der du er usikker på skille mellom BDSM og vold, vil være å vurdere om relasjonen som personen beskriver er sunn, sikker og samtykkende. Interesseorganisasjonen Smil Norge har utviklet et informasjonskriv til helse- og omsorgspersonell.

referanser

  1. Fjær, EG, Gundersen, T, Mossige, S. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoners utsatthet for vold i nære relasjoner: En kunnskapsoversikt. 2013. NOVA-rapport 5:13. Lest 12.10.2018.

  2. Rosten, M. The social construction of (sexual) violence in  a BDSM context - fetishizing consent.

  3. Taylor, A. Common myths about LGBTQ domestic violence. Human rights campaign. Lest 01.11.2018.

  4. Øverli, IT, Bergman, SH, Finstad, AK. «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2017. NKVTS-Rapport 2:2017.

Har du noen innspill?