Risikofaktorer og tegn
Risikofaktorer
Risikofaktorene for utsatthet kan knyttes til individuelle og relasjonelle forhold av ulik karakter. Identifisering av risikofaktorer kan gi indikasjoner på at en person kan være i en sårbar situasjon for å bli utsatt for vold og overgrep.
Risikofaktorer kan derimot ikke forklare hva som er årsaken til at vedkommende er voldsutsatt. Noen risikofaktorer, som psykiske problemer eller bruk av rusmidler, kan også være et symptom eller reaksjon på at en person allerede utsettes for vold.
- Flest kvinner utsettes for alvorlig vold og overgrep i nære relasjoner, men menn er også utsatt.
- Unge kvinner er mest utsatt, menns utsatthet øker med økende alder.
- Det kan være en viss sammenheng mellom utsatthet og lav sosioøkonomisk status, blant annet en sammenheng mellom det å være mottaker av økonomisk sosialhjelp og å utsettes for vold. Men det er også en sammenheng mellom å utsettes for vold og opplevelsen av å ha dårlig råd.
- Høyt bruk av alkohol- og andre rusmidler.
- Å være omsorgsgiver for partner eller andre familiemedlemmer med nedsatt kognitiv funksjon og/eller utagerende atferd.
- Å være avhengig av hjelp fra andre i det daglige.
- Kroniske sykdommer eller selvrapportert dårlig helse.
- Psykisk sykdom.
- Funksjonsnedsettelse.
- Lite sosialt nettverk.
- A ha blitt utsatt for vold og overgrep i barndommen eller senere i livet.
- aleneboende, og spesielt separerte og skilte kvinner
- familier som alltid har hatt vanskelige relasjonelle forhold med lite erfaring i å yte omsorg for hverandre
- rusbelastede familier kan ofte utvikle samspillsproblemer inkludert voldsbruk
- for grupper med funksjonsnedsettelser: å bo på institusjon, kommunalt bofellesskap eller annen tilrettelagt bolig sammen med personer med mulig utagerende atferd (ikke i nær relasjon i henhold til definisjonen)
- eldre foreldre som deler hushold med voksne barn
- eldre foreldre som har barn eller barnebarn med rusproblemer
- ungdom og voksne av alle kjønn kan bli utsatt for æresrelatert vold
Voldsutsatte personer uten selvstendig oppholdstillatelse i Norge kan være særlig sårbare. Enkelte kan bli forhindret fra kontakt med helsearbeidere eller andre myndigheter. Personer uten lovlig opphold kan unngå kontakt med helsetjenestene av frykt for å bli sendt ut av landet. Personer som har kommet for familiegjenforening kan være engstelige for å miste oppholdstillatelsen hvis de bryter forholdet, eller for at at forholdet kan få betydning for en søknad om beskyttelse (asyl) dersom de har kommet til Norge sammen med ektefelle eller barn.