Risikofaktorer og tegn

Risikofaktorer

Risikofaktorene for utsatthet kan knyttes til individuelle og relasjonelle forhold av ulik karakter. Identifisering av risikofaktorer kan gi indikasjoner på at en person kan være i en sårbar situasjon for å bli utsatt for vold og overgrep.

Risikofaktorer kan derimot ikke forklare hva som er årsaken til at vedkommende er voldsutsatt. Noen risikofaktorer, som psykiske problemer eller bruk av rusmidler, kan også være et symptom eller reaksjon på at en person allerede utsettes for vold.

Individuelle risikofaktorer

  • Flest kvinner utsettes for alvorlig vold og overgrep i nære relasjoner, men menn er også utsatt.
  • Unge kvinner er mest utsatt, menns utsatthet øker med økende alder.
  • Det kan være en viss sammenheng mellom utsatthet og lav sosioøkonomisk status, blant annet en sammenheng mellom det å være mottaker av økonomisk sosialhjelp og å utsettes for vold. Men det er også en sammenheng mellom å utsettes for vold og opplevelsen av å ha dårlig råd.
  • Høyt bruk av alkohol- og andre rusmidler.
  • Å være omsorgsgiver for partner eller andre familiemedlemmer med nedsatt kognitiv funksjon og/eller utagerende atferd.
  • Å være avhengig av hjelp fra andre i det daglige.
  • Kroniske sykdommer eller selvrapportert dårlig helse.
  • Psykisk sykdom.
  • Funksjonsnedsettelse.
  • Lite sosialt nettverk.
  • A ha blitt utsatt for vold og overgrep i barndommen eller senere i livet.

Relasjonelle risikofaktorer

  • aleneboende, og spesielt separerte og skilte kvinner
  • familier som alltid har hatt vanskelige relasjonelle forhold med lite erfaring i å yte omsorg for hverandre
  • rusbelastede familier kan ofte utvikle samspillsproblemer inkludert voldsbruk
  • for grupper med funksjonsnedsettelser: å bo på institusjon, kommunalt bofellesskap eller annen tilrettelagt bolig sammen med personer med mulig utagerende atferd (ikke i nær relasjon i henhold til definisjonen)
  • eldre foreldre som deler hushold med voksne barn
  • eldre foreldre som har barn eller barnebarn med rusproblemer
  • ungdom og voksne av alle kjønn kan bli utsatt for æresrelatert vold

Særskilte risikofaktorer for personer uten selvstendig oppholdstillatelse i Norge

Voldsutsatte personer uten selvstendig oppholdstillatelse i Norge kan være særlig sårbare. Enkelte kan bli forhindret fra kontakt med helsearbeidere eller andre myndigheter. Personer uten lovlig opphold kan unngå kontakt med helsetjenestene av frykt for å bli sendt ut av landet. Personer som har kommet for familiegjenforening kan være engstelige for å miste oppholdstillatelsen hvis de bryter forholdet, eller for at at forholdet kan få betydning for en søknad om beskyttelse (asyl) dersom de har kommet til Norge sammen med ektefelle eller barn.

Risikofaktorer og tegn

referanser

  1. Anda RF, Buchart A, Felitti VJ, Brown DW. Building a framework for global surveillance of the public health implications of Adverse Childhood Experiences. American Journal of Preventive Medicine. 2010;39:93–98

  2. Justis- og beredskapsdepartementet. Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020). Lest 06.06.2018.

  3. Bø Vatnar S.  Partnerdrap i Norge 1990-2012 En mixed methods studie av risikofaktorer for partnerdrap. Oslo; OUS Kompetansesenter for sikkerhets- fengsels og rettspsykiatri; 2015. Rapportnummer: 2015:01. Lest 13.08.2018. 

  4. Bø Vatnar SK, Bjørkly S. Interactional Aspects of Intimate Partner Violence Result in Different Help-Seeking Behaviors in a Representative Sample of Women. Journal of family violence. 2009:24;231-241.

  5. Justis- og beredskapsdepartmentet. «Et liv uten vold» Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Oslo: Justis- og beredskapsdepartmentet; 2014. Lest 13.08.2018.

  6. Krug EG et al., eds. World report on violence and health. Geneve: World Health Organization; 2002. Lest 13.08.2018.

  7. Narud K. Vold mot kvinner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2014.

  8. Naughton C, Drennan J, Treacy M, Lafferty A, Lyons I, Phelan A, Delaney L. Abuse and Neglect of Older People in Ireland: Report on the National Study of Elder Abuse and Neglect. Dublin: National Centre for the Protection of Older People UCD School of Nursing, Midwifery and Heath Systems, University College Dublin: 2010. Lest 13.08.2018. 

  9. NICE Guidelines. Domestic violence and abuse: multi-agency working. National institute for Health and Care Excellence; 2014. Lest 10.08.2018.

  10. Norsk Krisesenterforbund. Våge å se, våge å spørre, tørre å handle. 2013. Lest 13.08.2018.

  11. O'Keeffe, M., Hills, A., Doyle, M., McCreadie, C., Scholes, S., Constantine, R., Erens, B. UK Study of Abuse and Neglect of Older People: Prevalence Survey Report. London: National Centre for Social Research and King's College London, prepared for Comic Relief and the Department of Health; 2007. Lest 13.08.2018.

  12. Pape H. Alkohol og vold i nære relasjoner. Statens institutt for rusmiddelforskning. 2010.

  13. Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomsstudie i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trumatisk stress. Lest 31.05.2018.

  14. Lov om straff - Straffeloven. 2005. Lest 29.05.2018. 

  15. World Health Organization. Responding to intimate partner violence and sexual violence against women. WHO clinical and practical guidelines. World Health Organization: Geneva; 2013.

  16. World Health Organisation . The Toronto Declaration on the Global Prevention of Elder Abuse. 2002. Lest 13.08.2018.

Har du noen innspill?