Risikofaktorer og tegn

Fysiske tegn

Fysiske skader og funn kan indikere at en person utsettes for vold. Husk at også psykisk vold kan gi store helsemessige konsekvenser over tid. Mange utsatte er ofte hos fastlegen, men det er ikke alltid at de forteller om volden. Listen viser skader og funn som kan være tegn på vold.

  • skader i munn; blåmerker og sår på tunge, kinn-slimhinne, gane, leppebånd og tannskader
  • utpreget brekningstendens ved undersøkelse i munnen
  • sårskader
  • stikkskader
  • skader på hode, ansikt, hals, bryster, armer, torso og genitalia
  • utslåtte tenner og kjevebrudd
  • flere skader ulike steder på kroppen
  • skader av ulik alder/som er grodd i varierende grad
  • brudd og andre alvorlige skader uten plausibel forklaring
  • brannskader; vær obs på brennmerker etter sigarett og avtrykk etter gjenstander
  • avrevet hår
  • blåmerker

Når det gjelder blåmerker, vurder antall, størrelse og lokalisasjon. Vær spesielt obs ved merker >5 cm i diameter, flere merker på begge sider av kroppen, merker på nakke, hals, overkropp, seteregion og andre steder som er lite utsatt for tilfeldige støt. Fargen på blåmerkene er ingen sikker indikator for når den utsatte ble påført merkene, spesielt for eldre personer.

Spesielt hos kvinner:

  • uttalt avverge og smertereaksjon i forbindelse med gynekologisk undersøkelse
  • skader og gjentagende infeksjoner i kjønnsorganene
  • gjentagende urinveisinfeksjoner
  • uforklarlige blødninger vaginalt og/eller analt
  • spontanabort eller skader under graviditet

Akutt kan man også se fysiske reaksjoner på opplevd fare/trussel som for eksempel hurtig puls, pustevansker, svimmelhet, skjelvinger/frysninger, muskelspenninger eller kvalme. Blekhet, kaldsvette og kraftløshet kan forekomme som stressreaksjon, men kan også være tegn på alvorlig indre skade.

Risikofaktorer og tegn

referanser

  1. Choo E, Houry D. Managing intimate partner violence in the emergency department. Annals of Emergency Medicine. 2015;65(4): 447-451.

  2. Felitti VJ, Anda RF, Nordenberg D, Williamson DF, Spitz AM, Edwards V, et al. Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med. 1998; 4(4):245-58.

  3. Hamberger K, Phelan MB. Domestic Violence Screening in Medical and Mental Health Care Settings: Overcoming Barriers to Screening, Identifying, and Helping Partner Violence Victims. Journal of Aggression, Maltreatment and Trauma. 2006;(13:3/4):61-99.

  4. Hardwick L, James R. Domestic abuse - an underreported problem in general dental practice? Dent Update. 2013 Sep;40(7):550-2, 554.

  5. Mosqueda, L et al. The life cycle of bruises in older adults. Journal of the American  Geriatric Society. 2005;53:1339–43.

  6. NICE Guidelines. Domestic violence and abuse: multi-agency working. National institute for Health and Care Excellence; 2014. Lest 10.08.2018.

  7. Socialstyrelsen. Skylla sig själv. Utbildningsmaterial om våld mot kvinnor med missbruks- eller beroendeproblem. 2011.

  8. Sethi D, Wood S, Mitis F, Bellis M, Penhale B, Marmolejo I, Kärki, F. European report on preventing elder maltreatment. Geneva: World Health Organization; 2011. Lest 22.11.2018.

  9.  The Cochrane Collaboration. Screening women for intimate partner violence in healthcare settings (review). The Cochrane Library. 2013.

  10. Wiglesworth, A et al. Bruising as a Marker of Physical Elder Abuse. Journal of the American Geriatric Society. 2009;57:1191-6.

Har du noen innspill?