Risikofaktorer og tegn
Risikofaktorer
Det er sjelden en risikofaktor alene forklarer hvorfor et barn blir utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Det vanligste er at flere risikofaktorer virker sammen.
Barnemishandling utøves oftest av foreldrene, og risikofaktorene blir hovedsakelig dermed å finne hos omsorgsgiverne. Mange forhold som gjør at den voksne har vanskeligheter med å takle dagliglivets utfordringer, utgjør en risiko for barnemishandling. For å kunne identifisere familier der barna har økt risiko for å bli utsatt for vold, må helsepersonell derfor ha kjennskap til barnets miljø og omsorgspersoner.
Det kan også være forhold ved barnet som gjør det ekstra utfordrende å gi tilstrekkelig omsorg. Vansker hos barnet kan gjøre at den omsorgen barnet har behov for, overskrider foreldrenes mestringsevne, eller at forhold ved barnet gjør at foreldrene ikke klarer å møte barnet på en god måte.
- atferdsavvik: lav frustrasjonsterskel, aggressiv oppførsel eller problemer med konsentrasjon
- alvorlig psykisk lidelse
- psykisk utviklingshemning
- nedsatt fysisk funksjonsevne
- lav fødselsvekt
- rusmiddelproblemer
- involvert i andre kriminelle aktiviteter
- psykisk lidelse
- egen erfaring med vold, overgrep og omsorgssvikt i oppveksten
- problemer med å fylle rollen som omsorgsgiver (fysisk, emosjonelt eller kognitivt)
- høyt stress hos omsorgsgiver
- separasjon/skilsmisse
- lav selvfølelse
- enslig omsorgsgiver
- lav utdannelse
- streng oppdragerstil
- negativ sosial kontroll
Både gutter og jenter kan bli utsatt for æresrelatert vold. De utsatte kommer fra familier som legger stor vekt på familiens ære, og hvor en eller flere i familien, slekten eller klanen er i stand til å utøve vold for å beskytte den kollektive æren.
- lav sosioøkonomisk status
- omsorgsgiver er arbeidsledig
- sosial isolasjon
- stor familie
- trange og dårlige boforhold
- mangel på tilgang til sosial støtte, som sosiale tjenester, avlastning og helsehjelp til barnet
- stressende hendelser i livet
- utsatthet for diskriminering
- ikke-biologisk omsorgsgiver i hjemmet
- barnets atferdsproblemer (aggresjon, følger ikke instruksjoner) og mangel på respons på tradisjonelle former for forsterkning (verbal ros eller irettesettelser)
- sterkt behov for tilsyn og hjelp
- behov for spesialisert hjelp
- økonomiske problemer assosiert med høye kostnader til pleie og færre karrieremuligheter for omsorgsperson
- sosial isolasjon, særlig for enslige omsorgsgivere
- mange og vekslende omsorgspersoner utenfor familien