Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner
Ulikt helse- og omsorgspersonell skal kunne gi både akutt medisinsk og emosjonell behandling og sørge for at personens fysiske og psykiske helse blir ivaretatt på sikt. Psykososial støtte og aktiv oppfølging er viktig, både etter vold i nære relasjoner og etter seksuelle overgrep.
Helse- og omsorgspersonell med behandlingsansvar skal i samråd med personen avklare behov og ønsker, og bistå til at personen får riktig oppfølging og behandling. Helse- og omsorgspersonell uten behandlingsansvar skal kontakte nærmeste leder, som må sørge for å ivareta situasjonen og/eller henvise til riktig instans. Dette kan være krevende i de tilfeller personen utsatt for vold ikke kan uttrykke sine behov grunnet sykdom eller funksjonshemning.
Oppfølging av somatiske følgetilstander og rusmiddelproblemer bør så langt det er mulig, skje i kommunehelsetjenesten, men med henvisning til spesialisttjenesten der det er nødvendig. Rusmiddelproblemer må også behandles etter gjeldende retningslinjer (Nasjonal faglig retningslinje for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler).
Krisesentrene har vold som sin primærkompetanse, og har samtaletilbud og telefonvakttjeneste hvor hjelpepersonell (og ikke bare voldsutsatte) kan få råd og veiledning. Alle krisesentre har også barne- og ungdomsansvarlige som har kompetanse på barn og på vold, omsorgssvikt, overgrep mm. De kan ha samtaler med barn, med foresatt, dokumentering av observasjoner, råd og veiledning om omsorgsrollen med mer.
Andre aktører og hjelpetiltak det kan være nyttig å kjenne til og samarbeide med er samlet i hjelpetiltak og tjenester.
Helsedirektoratet. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten: Informasjon og støtte til barn som pårørende. Lest 18.10.2018.
Legevakthåndboken. Vold og seksuelle overgrep. Lest 15.08.18.