Momenter som bør være med i en kartleggingssamtale:
- Samtalen bør foregå i enerom, med kun pasienten og eventuelt tolk til stede, både for å sikre at personen føler seg trygg, og for å unngå at noen i familiens nettverk oppfatter at pasienten søker hjelp.
- Samtalen bør holdes på et tidspunkt der pasienten kan bevege seg uten anstand, og uten å vekke mistanke. Vær fleksibel på tidspunkt så langt det lar seg gjøre.
- Dersom det er nødvendig å bruke tolk, bruk sertifiserte/kvalifiserte fra nasjonalt tolkeregister «Tolkeportalen«. Tolk med samme etniske bakgrunn kan gjøre det vanskelig for pasienten å legge fram opplysninger av redsel for at disse blir kjent i miljøet. I noen tilfeller kan det være nødvendig å bestille tolk fra en annen region/by eller man kan vurdere å benytte seg av telefontolk.
- Forklar at helsepersonell har taushetsplikt, men at du kan komme til å måtte vurdere denne opp mot avverge- og opplysningsplikt (les mer om avvergingsplikt på plikt.no).
- Få klarhet i historien gjennom systematiske spørsmål:
- Hva har skjedd?
- Hvem er involvert i konflikten?
- Hvem vet om konflikten?
- Hvem stoler pasienten på?
- Har personen vært i kontakt med hjelpeapparatet tidligere?
- Hva er familiens oppholdsstatus?
- Dokumenter eventuelle skader i journal. Etter lov om pasient- og brukerrettigheter § 3-4 har foreldre eller andre med foreldreansvar ikke innsynsrett i pasientjournal til de mellom 16 og 18 år. For barn, mellom 12 og 16 år må det vurderes om det er grunner som bør respekteres til at visse opplysninger ikke skal gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret. Foreldre eller andre med foreldreansvar, kan da nektes innsyn i den aktuelle delen av pasientjournalen (Lov om helsepersonell § 22 / Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-4 og 3-4 annet ledd).
- Informer om hjelpetiltak, samt om rettigheter og relevant lovverk.
- Få kontaktinformasjon og lag en ny avtale, samt avklar hva du kan gjøre dersom pasienten ikke kommer tilbake til avtalt møte.
- Kontakt ikke familien uten personens samtykke, og ikke opptre som megler i familiekonflikter, da dette kan føre til økt trussel mot pasientens liv og helse.
- Om pasienten ønsker dialog med familien, kontakt det øvrige hjelpeapparatet som familievernkontor, politi, konfliktråd ol.