Kjønnslemlestelse

Hva er kjønnslemlestelse?

Kjønnslemlestelse betegner ulike inngrep hvor jenters ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade uten medisinsk begrunnelse.

Verdens helseorganisasjon skiller mellom fire typer kjønnslemlestelse

 

(Bilder brukt i illustrasjon: public domain/wikimedia)

 

Hvor praktiseres kjønnslemlestelse?

Det finnes nasjonal statistikk fra 30 land, de fleste i et belte tvers over Afrika rundt Sahara, inkludert Jemen, Irak og Indonesia. Kjønnslemlestelse forekommer også på den arabiske halvøy, blant annet i Iran, Oman, De forente arabiske emirater, Israel og Palestina og i andre deler av Asia, blant annet blant bora-muslimene i India og Pakistan, på Sri-Lanka og i Malaysia og Thailand. Kjønnslemlestelse praktiseres på tvers av religion, både hos muslimer, kristne og andre.

 

Hvor mange gjelder det i Norge?

I 2013 bodde det over 44 000 jenter og kvinner i Norge med opprinnelse fra 29 av de 30 landene med tilgjengelig statistikk (Indonesia var ikke inkludert fordi nasjonal statistikk først ble tilgjengelig i 2015). Ifølge et estimat gjort av NKVTS, kan mer enn 17 000 ha blitt utsatt for kjønnslemlestelse før de kom til Norge, mange er barn. Det utgjør 0,7 prosent av Norges kvinnelige befolkning. Grunnet innvandringsmønsteret til Norge, kan mer enn halvparten ha blitt utsatt for infibulasjon – type III. Mellom 11 000 og 12 000 jenter er i risikoalder for kjønnslemlestelse, og må nåes med forebyggende tiltak. Omkring 6000 antas å ville ha blitt utsatt for kjønnslemleste dersom de hadde blitt boende i opprinnelseslandet.

 

Tendenser og endringer

I mange opprinnelsesland er andelen jenter som blir utsatt for kjønnslemlestelse redusert, sammenlignet med eldre aldersgrupper. I tillegg er holdningene til kjønnslemlestelse blitt mer negative. På verdensbasis øker imidlertid det faktiske antallet kvinner som lever med kjønnslemlestelse. Årsaken er den store befolkningsøkning i verden. I årene fremover må vi i Norge forvente en økning av antall kvinner og jenter som er kjønnslemlestet, hovedsakelig på grunn av høy innvandring fra land med kjønnslemlestelse.

Kjønnslemlestelse

referanser

  1. Justis- og beredskapsdepartementet. Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020). Lest 06.06.2018.

  2. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Kjønnslemlestelse – en veiviser. 2014. Lest 5. juni 2018.

  3. UNICEF. Female genital mutilation/cutting: A global concern. New York; 2016. Lest 6. juni 2018.

     

  4. World Health Organization. Female genital mutilation: A joint WHO/UNICEF/UNFPA statement. World Health Organization: Geneva; 1997.

  5. World Health Organization. Eliminating Female genital mutilation: An interagency statement: OHCHR, UNAIDS, UNDP, UNECA, UNESCO, UNFPA, UNHCR, UNICEF, UNIFEM, WHO. World Health Organization: Geneva; 2008.

  6. Ziyada, MM, Norberg-Schulz, M & Johansen, REB 2016. Estimating the magnitude of female genital mutilation/cutting in Norway: an extrapolation model. BMC Public Health. 2016: 16:1:1-12. 

Har du noen innspill?